Franz Joseph

Franz Joseph var keiser av Østerrike fra 1848 til 1916 og konge av Ungarn fra 1867 til 1916. Han ble østerriksk keiser etter at hans onkel Ferdinand I hadde abdisert.

Franz Joseph var strengt katolsk oppdratt og hans politiske oppfatning konservativ. Han hadde imidlertid også realpolitisk sans og forstod å gi etter når det var nødvendig. Hans ledende tanke var å holde riket sammen, og hans politikk skiftet mellom innrømmelser til det føderative prinsippet og forsøk på en stram sentralisering. I 1859, etter nederlaget i den italienske krig, ble han nødt til å gjøre liberale innrømmelser, og i 1867, etter nederlaget mot Preussen, måtte han gå med på å gi Ungarn likestilling innenfor keiserriket, som fra 1867 ble kalt Østerrike-Ungarn. Samme år ble han kronet til konge av Ungarn.

I utenrikspolitikken holdt han etter 1871 fast på forbundet med Tyskland (senere utvidet med Italia, se trippelalliansen). I sine siste leveår ønsket han utvilsomt å bevare freden, men han gjorde ikke noe alvorlig forsøk på å stanse den aggressive balkanpolitikken som førte til første verdenskrig.

I 1854 giftet han seg med sin kusine, prinsesse Elisabeth av Bayern («Sissi»). Ekteskapet var ulykkelig. Tronfølgeren, kronprins Rudolf, begikk selvmord i 1889, og keiserinnen ble myrdet i 1898. Keiserens person hørte til de faktorer som holdt riket sammen, og troskapen mot huset Habsburg spilte en stor rolle i hæren og embetsverket.