født i Oslo, norsk forfatter, studerte ved Norges tekniske høgskole. Alt i debutboken Birger (1932) viste han seg som en original stilist. Til hans beste romaner hører Menneskebråk (1936), Hvit uro (1937) og Synøve selv (1946), der et glitrende spill av paradokser og arabesker formidler den livsundring som er karakteristisk for Orvil.
Orvils senere romaner, Siri og hennes bror (1949), Leken går videre (1952), Monument (1956) og Skyer for solen (1961), inneholder fin skrivekunst. Han skrev også flere skuespill, men det var som novellist og lyriker han særlig markerte seg etter den annen verdenskrig. I novellene gir Orvil ironiske og underfundige skildringer av hverdagslige situasjoner og det erotiske spill mellom mennesker i et urbant og borgerlig miljø. Språket er stilisert og «kunstig», men med innslag av dagligtale. Hans novelleproduksjon omfatter de sju samlingene Lekende liv (1950), Røde omriss (1960), Skinnende skygger (1965), Tilstrekkelig (1969), Balanse (1973), Slyng (1978) og Allikevel (1983). En samleutgave, redigert av J. E. Vold, utkom i 1996.
Den hedonistiske livsinnstillingen kommer aller best til sin rett i Orvils lyrikk, og diktene er fulle av tankesprang, ordspill, paradoksale formuleringer og uvanlige fremmedord. De formidler en evig undring over tilværelsens mysterier og opphøyer vellyst og begjær til sentrale livsverdier. Orvils første diktsamling Bølgeslag utkom i 1940. I alt gav han ut 17 samlinger, og til disse hører bl.a. Kommer du til meg (1947), Sol over stupene (1951), Syngende sommer (1953), Slørene faller (1955), Lisbet (1957), Flyktige dager (1959), Farende år (1962), Brekasjer (1970), Nok sagt (1972), I og for seg (1975), Nær nok (1980), Videre (1982) og Gjenstridige dimensjoner (1984). Seks etterlatte samlinger ble utgitt samlet under tittelen Siste dikt i 1988. En firebindsutgave av hans lyrikk ble utgitt 1990–93, med et etterfølgende bind essayer av redaktøren J. E. Vold: Etterblikk. Ernst Orvil, poet (1995).