romersk keiser 81–96, sønn av Vespasian, Titus' bror og etterfølger. Som hersker viste han seg først aktiv og dyktig, f.eks. ved grensesikringen mot germanerne og i provinsforvaltningen. Han støttet seg heller på ridderstanden og hæren enn på senatet, som han provoserte ved å bruke tittelen dominus et deus (herre og gud). Han skapte glans om sitt regime med festligheter og praktbygg, særlig etter en bybrann i Roma i år 80. Dette, og de stadige krigene, presset finansene. Han innstilte Agricolas offensiv i Britannia (84) for å konsentrere seg om Donau-grensen (85–93), uten særlig hell for romerne. Etter en oppstand 89 ble styret mer vilkårlig. Hans siste år var preget av majestetsprosesser, forfølgelse av stoiske filosofer og voksende motstand i senatet. Domitian ble drept ved en sammensvergelse. Det flaviske dynasti døde ut med ham.
Domitian
- Død
- 96.0.0
- Født
- 51.0.0
- Også kjent som
- eg. Titus Flavius Domitianus
- Uttale
- domitiˈan