russisk forfatter, fremstående representant for Leningrad-avantgarden. Debuterte i midten av 1920-årene og var fra 1927 medlem av gruppen Oberiu (Foreningen for reell kunst). Hans dikt er preget av brudd på så vel formelle som innholdsmessige konvensjoner, syntaktisk og klanglig eksperimentering, groteske innfall, absurditeter og sjokkerende meningsløsheter. Hans viktigste tekst fra den første perioden er skuespillet Elizaveta Bam. I 1930-årene gikk Kharms mer og mer over til små prosafortellinger – såkalte «tilfeldigheter» – som sammen med Den blå notisboken og novellen Den gamle kvinnen (1939) regnes som de beste senere arbeidene.
I sin samtid var Kharms først og fremst kjent for sine vers og regler for barn. Denne delen av hans forfatterskap ble svært populær, mens hans voksne leserkrets var liten og eksklusiv, helt til han endelig i 1960-årene ble tilgjengelig for et større publikum. Kharms er et av Stalin-tidens utallige ofre. Han ble fengslet og døde av sult. I dag har hans verker fått fornyet betydning som et av forbildene for den post-sovjetiske, russiske avantgarden.