italiensk filmregissør, sønn av Attilio Bertolucci. Etter å ha vært regiassistent for Pasolini debuterte han som regissør 1962 med La comare secca, en realistisk-poetisk skildring av filleproletariatet. Den prisbelønte Prima della rivoluzione (1964) er en både romantisk og moden fremstilling av ungdommelig engasjement, La strategia del ragno (1970) en kameravirtuos politisk fabel. Il conformista (Fascisten, 1969) forteller visuelt elegant om en mann som forråder seg selv for å tilpasse seg den fascistiske ordningen.
Bertolucci ble for alvor et navn med den kontroversielle L'ultimo tango a Parigi (Siste tango i Paris, 1973) med Marlon Brando som desillusjonert amerikaner i Paris – filmen ble forbudt i Italia – og med 1900 (1976), en stort anlagt filmfreske om klassekonflikt i jordbruksdistriktet Emilia. Den visuelt oppfinnsomme La luna (1979) nådde ikke et like stort publikum, men den engelskspråklige The Last Emperor (Den siste keiseren, 1989; ni Oscar-priser) ble en stor kinosuksess. Bertolucci har har siden laget bl.a. The Sheltering Sky (Med himmelen som tak, 1990) etter Paul Bowles' roman, og The Dreamers (2003) etter en roman av Gilbert Adair, som er henlagt til våren 1968 i Paris.