Født: 20. juni 1931
Fødested: Larvik
Død: 5. juni 2010
Dødssted: Oslo
Arne Nordheim, norsk komponist. Utdannet ved Musikkonservatoriet i Oslo, der han bl.a. studerte med Bjarne Brustad; studerte senere i København med Vagn Holmboe og i Stockholm med Ingvar Lidholm. Var 1964–66 formann i Ny Musikk og 1974–79 i Norsk Komponistforening. Nordheim ble 1982 tildelt Statens æresbolig for kunstnere, Grotten. Han mottok Norsk Kulturråds ærespris 1990. Æresmedlem i The International Society for Contemporary Music (ISCM) 1997.
Allerede i 1956 vakte Nordheim oppmerksomhet med sin strykekvartett nr. 1, og i 1959 fikk han sitt definitive gjennombrudd med sangsyklusen Aftonland. I Canzona for orkester (1960) merkes for alvor Nordheims orientering mot det klanglige, et trekk som siden har vært meget sentralt hos ham. Utover i 1960-årene begynte han å interessere seg for elektronikken, og et opphold i Warszawa ved Studio Eksperymentalne styrket denne impulsen. Etter dette ble eksperimentering med elektroniske virkemidler viktig for Nordheim. Oppsikt vakte musikken til lys-lyd-skulpturen av Arnold Haukeland ved Skjeberg, og verket Poly-Poly som ble skrevet til den skandinaviske paviljongen ved verdensutstillingen i Osaka i Japan 1970. Også i verker uten elektroniske virkemidler tok han «sfæriske» klanger i bruk, f.eks. i Eco (1968, Nordisk Råds pris 1972). Han eksperimenterte også innen nye medier som fjernsyn.
Tyngdepunktet i Nordheims produksjon ligger i verkene for orkester, som ofte er skrevet for andre sammenhenger enn konsertsalen. Han vant internasjonal berømmelse med ballettmusikken til Stormen (1979), i samarbeid med den amerikanske koreografen Glen Tetley, og skrev en rekke bestillingsverker for fremtredende utøvere. Blant øvrige verker kan nevnes orkesterverket Greening (1973), sangsyklusen Doria til tekster av Ezra Pound (1974–75; for Peter Pears), accordeonkonserten Spur (1975; for Mogens Ellegaard), cellokonserten Tenebrae (1980; for Mstislav Rostropovitsj), Wirklicher Wald (1983) for sopran, cello, kor og orkester, orkesterverket Magma (1988; for Concertgebouworkesteret), en fiolinkonsert (1997; for Arve Tellefsen), oratoriet Nidaros (1997) til tekst av Paal-Helge Haugen og trombonekonserten Fonos (2005; for Marius Hesby).
Hovedverker
Orkesterverker
| Canzona |
1960 |
| Epitaffio |
1963–77 |
| Eco for sangstemme, kor, barnekor og orkester |
1968 |
| Floating |
1970 |
| Spur for accordeon og orkester |
1975 |
| Doria for tenor og kammerorkester |
1975 |
| Greening |
1978 |
| Tempora Noctis for to sangstemmer, orkester og lydbånd |
1979 |
| Tenebrae for cello og orkester |
1982 |
| Wirklicher Wald for sangstemmer, kor, cello og orkester |
1983 |
| Venit Rex for fanfare-band, kor, orgel og orkester |
1983 |
| Varder for mange trompeter og orkester |
1986 |
| Konsert for violin og orkester |
1996 |
Ballettmusikk
| Katharsis (også orkestersuite) |
1962 |
| Stages |
1971 |
| Stormen (også orkestersuite) |
1979 |
Elektronisk musikk, musikk med lydbånd
| Response I–IV for varierende besetninger og lydbånd |
1965–83 |
| Signaler for accordeon, slagverk og el-gitar |
1967 |
| Warszawa |
1968 |
| Pace |
1970 |
| Poly-Poly |
1970 |
| Dinosaurus for accordeon og lydbånd |
1971 |
| Lux et tenebrae |
1971 |
| Til Karin Boye |
1975 |
| Aurora for fire sangstemmer, crotalis, lydbånd (også for kor) |
1984 |
Andre verker
| Strykekvartett |
1956 |
| Aftonland, fire sanger til tekst av Pär Lagerkvist |
1957 |
| Minnebobler, en orgelreparatørs erindringer |
1972 |
| Forbindelser (Mediafesten) for fem byer, radio og TV |
1975 |
| The Hunting of the Snark for trombone |
1975 |
| Clamavi for cello |
1980 |
| Nedstigningen, radiofonisk verk |
1980 |
| Tres lamentationes for kor |
1984 |
| La mia canzone for sopran, piano og slagverk |
1987 |
| Suite per violoncello solo |
1996 |
| Nidaros, dramatisk oratorium |
1997 |
|
|
| Scene- og filmmusikk |
|
Komponist.
Foreldre: Vaktmester Erling Nordheim (1902–57) og Emma Karola Jensen (1901–67).
Gift 1) august 1956 med programsekretær Wenche Rønnebe ...
Les mer