yrkeskvalifikasjonsloven

Formålet med yrkeskvalifikasjonsloven er å sikre at borgere som er kvalifiserte til å utøve et yrke i en EØS-stat, ikke blir hindret når de søker adgang til et regulert yrke i en annen EØS-stat. Dessuten har loven som formål at det legges til rette for at også yrkesutøvere med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland, land utenfor EØS-området, får muligheten å utøve yrket sitt i Norge. For tredjelandsborgere og borgere fra Sveits gjelder loven med noen begrensninger.

Ikke omfattet av loven i sin helhet er yrker som allerede er omfattet av helsepersonelloven og dyrehelsepersonelloven. Ikke omfattet er dessuten yrker som er særskilt regulert i andre EU-direktiver, som for eksempel særdirektiver for yrker innen jernbane, sjø- og luftfart.

Loven gir ikke rett til å utøve yrker innen offentlig myndighetsutøvelse og den gjelder ikke for offentlig utnevnte notarer.

Siden 2018 suppleres yrkeskvalifikasjonsloven i Norge med forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner som ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet i 2017. Forskriften inneholder bestemmelser som utfyller og presiserer loven.

Loven sikrer at Norges forpliktelser etter EØS-avtalen etterleves, som blant annet bygger på prinsippet om fri ytelse av tjenester og fri flyt av arbeidskraft. EØS-avtalen gir norsk næringsliv og nordmenn de samme rettigheter og plikter som næringsliv og borgere i andre EØS-land når det for eksempel gjelder salg av tjenester og rett til å ta arbeid, studere og bo i EØS-land.

• EU
• EØS-avtalen
• arbeidsliv
• arbeidsrett
• EUs fire friheter

• Lovdata: yrkeskvalifikasjonsloven
• Regjeringen.no: forarbeider til yrkeskvalifikasjonsloven