vorteslanger

Vorteslanger, reptilfamilie i underordenen slanger, Serpentes. De er trege, giftløse slanger som lever i brakkvannssonen ved elveutløp, men kan ta korte svømmeturer ut i saltvann. De kommer sjelden på land, og føder unger på bunnen. Skjellene på hode og kropp er ikke overlappende, og de har pyramidelignende forhøyninger som gir huden et vortet utseende. Huden brukes som lær (og trommeskinn), og kjøttet spises av den lokale befolkningen. Vorteslanger er utbredt i det sørøstlige Asia og det indo-australske området til Solomonøyene. Familen omfatter tre primitive arter, alle tilhørende slekten Achrochordus.

Faktaboks

også kjent som:
Acrochordidae

Beskrivelse

Vorteslanger har kraftig kropp, på tykkelse med en arm, og avrundet snute. Huden er løs og posete og virker «minst ett nummer for stor». Små øyne, skjellene er små, de overlapper ikke hverandre og er tett besatt med pyramideformede korn. Dette føles som grovt sandpapir ved berøring (derav familenavnet). Halen er kort og sammenpresset. I motsetning til andre slanger mangler vorteslangene brede bukskjell. Maksimal lengde for småvorteslange er drøyt 1 meter, mens hunnene av javavorteslange og arafuravorteslange kan bli nærmere 2,5 meter. Hannene er noe mindre.

Utbredelse

Vorteslangene finnes i den indo-australske region fra det vestlige India, gjennom Malaysia og Ny-Guinea til det nordlige Australia og Solomonøyene.

Habitat

Disse nattaktive slangene er fullstendig tilpasset et liv i vann. De lever i kystnære elver og estuarier, men kan også svømme flere kilometer ut i saltvann, særlig gjelder dette småvorteslangen. På land er de nesten ikke i stand til å bevege seg, noe som i stor grad skyldes at de mangler de brede bukskjellene som hjelper de fleste slanger med å bevege seg glidende.

Føde

Hovedføden er fisk, men de kan også ta krabber. De jakter vanligvis ved å ligge i bakhold på bunnen og vente på byttet, som de kveiler seg rundt. De kornete skjellene hjelper slangene å holde den glatte fisken. Vorteslangene har lav metabolisme og spiser sjeldnere og reproduserer sjeldnere en andre slanger.

Reproduksjon

Vorteslangene føder unger, inntil 30 i hvert kull. Vanligvis går det flere år mellom hver gang de reproduserer. Man antar at ukjønnet formering ved partenogenese kan forekomme, fordi en hunn som hadde vært mange måneder i fangenskap uten kontakt med noen hann, fødte unger.

Artene

Javavorteslangen, Acrochordus javanicus, er brun med gulaktige sider. Den er utbredt fra Thailand til Java og Borneo, der den holder til i ferskvann og brakkvann, ofte på rismarker.

Småvorteslangen Acrochordus granulatus finnes over hele familiens utbredelsesområde fra India til Australia og Solomonøyene. Det er den mest marine av artene. Den lever hovedsakelig i brakkvann, men treffes også i åpent hav, blant annet ved korallrev sammen med de ekte havslangene.

Arafuravorteslange, Acrochordus arafurae, er utbredt i Australia og Ny-Guinea. Vanligst finner man den i ferskvann, men den kan av og til oppsøke brakk- eller saltvann.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg