Utleveringspålegg, rettslig pålegg om å utlevere bevismateriale til politiet i anledning en straffesak under etterforskning.

Ting som antas å ha betydning som bevis, kan retten pålegge besitteren å utlevere såfremt han plikter å vitne i saken. Utleveringspålegg kan ikke rettes mot den siktede selv, nærstående eller andre som ikke har vitneplikt så som advokater, leger, prester m.v.

Dersom det ved opphold er fare for at etterforskningen vil lide, kan ordre fra påtalemyndigheten tre istedenfor kjennelse av retten. Påtalemyndighetens beslutning skal da snarest mulig forelegges retten for godkjennelse. Rettens beslutning skal straks meddeles den som er siktet i saken, med mindre påtalemyndigheten har bedt om og fått rettens samtykke til å utsette underretningen av etterforskningsmessige grunner etter straffeprosessloven § 210a flg.

Utleveringspålegg regnes gjerne som et lempeligere tvangsmiddel enn ransaking, og brukes der politiet ikke har grunn til å tro at materialet vil bli ødelagt eller fjernet ved varsel til den som besitter det om at politiet ønsker materialet utlevert til seg. Det rettes ofte til banker, telefonselskaper, revisorer eller andre profesjonelle aktører.

Dersom påtalemyndigheten etter å ha gjennomgått materiale som er sikret ved utleveringspålegg mener dette kan ha betydning som bevis, kan den treffe beslutning om beslag i materialet. Det øvrige skal tilbakeleveres eller destrueres. Både den siktede og en som utleveringspålegget ble rettet mot, kan bestride beslagsadgangen og be retten om å overprøve dette.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.