vitneplikt

Vitneplikt er plikt til å forklare seg i en domstol.

Den som kan gi opplysninger om forhold som vil kunne være av betydning i en sak, og som bor eller oppholder seg i Norge, er etter innstevning pliktig til å møte for en domstol og gi forklaring om forholdet. Dette følger av tvisteloven § 24-1 og straffeprosessloven §§ 108 og 109.

En forutsetning for møteplikt er at vitnets bolig eller oppholdssted er i Norge. Vitnet skal som utgangspunkt gi forklaringen umiddelbart for den dømmende rett. Retten kan imidlertid gjøre unntak fra dette dersom reiseveien for vitnet er lang. Det er i så fall mulig i stedet å foreta fjernavhør eller bevisopptak.

For plikten til å gi vitneforklaring gjelder visse begrensninger. For eksempel kan et vitne være utelukket fra å forklare seg når det gjelder spørsmål som vitnet ikke kan svare på uten å krenke taushetsplikt. Dette gjelder i en rekke yrker, for eksempel som prest, advokat eller helsepersonell, gjelder det taushetsplikt. Retten kan da i utgangspunktet ikke motta forklaring fra vedkommende med mindre den som har krav på hemmelighold, samtykker.