trehoggormer

Trehoggormer er en reptilslekt i familien hoggormer, utbredt i Afrika sør for Sahara med unntak av de sørligste deler av kontinentet. Det er beskrevet 16 arter. Flere av dem er truet på grunn av ødeleggelse av regnskogen, som er deres naturlige levested, og mange har i dag en fragmentert og isolert utbredelse.

Totallengden varierer fra 40 til 80 centimeter. Fargen er svært variabel, også innenfor samme art, men mange har ulike nyanser av gulgrønt. Snuten er bred og hodet trekantet og tydelig skilt fra den slanke, noe sammenpressede kroppen. Skjellene har en tydelig kjøl. Medlemmene av denne slekten har utviklet en sterk gripehale. Denne bruker de til å henge etter, fra greinene i trær og busker, for eksempel når de jakter. De blir sjelden sett på bakken.

Trehoggormene har en allsidig diett som blant annet omfatter øgler, små slanger, fugler og små pattedyr. Paringen skjer i oktober–november, og ungene blir født i mars–april.

Det foreligger få rapporter om mennesker som blir bitt av trehoggormer, trolig fordi de sjelden kommer i kontakt med mennesker. Dødsfall er imidlertid registrert. Giften påvirker blodets evne til å koagulere, og den har også en viss effekt på overføring av nerveimpulser. Bittet kan føre til store indre blødninger.

Tre av de mest kjente artene er grønn trehoggorm A. squamigera i det vestlige og sentrale Afrika, vestlig trehoggorm A. chlorechis i Vest-Afrika og pigget trehoggorm A. hispida i Sentral-Afrika.