tilsikringsansvar

Tilsikringsansvar er et juridisk begrep som betegner objektivt erstatningsansvar for egenskaper og/eller spesifikasjoner som selger har garantert for.

Følgende tre momenter gir selger av en ting et tilsikringsansvar:

• Selger har gitt uriktige opplysninger
• De uriktige opplysningene gjelder vesentlige egenskaper ved tingen
• Opplysningen som er gitt må ikke fremstå som usikre

Regelen om tilsikringsansvaret har skapt tolkningstvil og det skyldes blant annet sammenhengen med mangelsbegrepet. Garanti er grunnlag for ansvar bare innen rammen av selgerens forpliktelse. Skal det pålegges garantiansvar, må gjenstanden følgelig være mangelfull.

Noe forenklet kan det sies at dansk og norsk juridisk teori omkring kjøpsloven § 42, annet ledd, overveiende har krevd avtalegrunnlag for å pålegge selgeren tilsikringsansvar, mens særlig nyere svensk teori i en viss utstrekning vil statuere slikt ansvar også i andre tilfelle. Forskjellen i standpunkter er nok allikevel ikke så stor; det skal lite til før mange danske og norske forfattere mener at selgeren har påtatt seg en garanti.

Kjøpsloven § 54 innebærer at kjøperen taper enhver misligholdsbeføyelse dersom han ikke innen to år etter at salgsgjenstanden er overgitt ham, har fremsatt reklamasjon over en mangel.

For at en mangel skal kunne gjøres gjeldende etter toårsfristen, krever loven at selgeren «har påtatt» seg å innestå for gjenstanden i lengre tid. I motsetning til § 42, annet ledd, synes lovteksten å kreve et uttrykkelig tilsagn, og dette er også lagt til grunn i rettspraksis, (avgjørelsen Rt-1978-678), og synes forøvrig å være tilfellet både for svensk rett (avgjørelsene NJA 1935 s. 577 og 1951 s. 271), og for dansk rett (avgjørelsene UfR 1982 s. 915 ØL og 1984 s. 1077 H).