tilgivelse

Tilgivelse omfatter to primære prosesser, reduksjon av negative tanker, følelser og adferd, og en styrkning av positive tanker, følelser og adferd. Det er bred enighet blant forskere at tilgivelse er en kompleks emosjonell og kognitiv prosess. Tilgivelse er også et resultat av et frivillig valg.

Selv om en klar definisjon er vanskelig å formulere, er det bred enighet om hva tilgivelse ikke er. Begreper som unnskyldning, toleranse, rettferdiggjøring, benådning, glemming og gjenforening er eksempler på forhold som forveksles med tilgivelse, men som ikke er det. Definisjonene varierer også mellom hvorvidt tilgivelse er individuell (intrapersonal) eller mellommenneskelig (interpersonal). Et spørsmål i sistnevnte er om tilgivelsen gagner den som tilgir eller den som blir tilgitt.

Forskning har vist at tilgivelse har effekt på psykisk og fysisk helse. Det er påvist helsegevinst relatert til mentale lidelser så som depresjon, stress, og tyngre mentale lidelser. En studie av 158 universitetsstudenter i USA viste eksempelvis at å tilgi en selv eller andre var assosiert med reduksjon av depresjon og suicidal adferd. En annen studie med 202 studenter undersøkte om tilgivelse har effekt på hjerte- og kar-relaterte sykdommer. Hypotesen var at tilgivelse fører til mindre belastning i det kardiovaskulære systemet og dermed beskytte mot kardiovaskulær reaktivitet. Deltakerne i tilgivelsesgruppen viste seg å ha lavere blodtrykk sammenlignet med kontrollgruppen, noe som støtter antakelsen.

Man har også undersøkt om terapi rettet mot å øke tilbøyelighet til tilgivelse kan fungere. En metaanalyse av mer enn 50 studier viste her at deltakere som hadde gjennomgått terapi som vektla tilgivelse rapporterte større vilje til tilgivelse enn deltakere som ikke hadde fått terapi. På denne måten kan terapi hjelpe klienter i å håndtere tidligere urett igjennom tilgivelse

Studier av det biologiske grunnlaget for tilgivelse har gitt ny kunnskap om hva som skjer når en person fokuserer på tilgivelse. En studie undersøkte nevrale korrelater til tilgivelse ved funksjonell magnetresonanstomografi (fMRI). Friske deltakere ble bedt om å visualisere sosiale settinger som kunne beskrives som emosjonelt sårende. De ble så instruert om å forestille seg enten å tilgi den imaginære gjerningspersonen eller å bære nag og ha negative tanker mot personen. Resultatet viste at tilgivelse ga en økt aktivering av nevroner knyttet til områder relatert til «theory of mind», empati, og affektregulering gjennom kognisjon.

• Forgiveness and mental health
• Forgiveness: Your Health Depends on It