Tilgivelse, en intensjonal og frivillig beslutning om at ens holdning til urett endres fra noe negativt til noe positivt. Tilgivelse betyr ikke at man unnskylder eller fritar for ansvar; tilgivelse angår personens holdning til urett, konflikt og skuffelse. Tilgivelse kan angå andre men også en selv.

Tradisjonelt har tilgivelse vært sett på som et begrep knyttet til religiøse trosretninger. Filosofer og teologer har viet fenomenet tilgivelse stor interesse, men de senere tiårene har temaet fanget oppmerksomheten også blant psykologer. Der filosofi og teologi gjerne har rettet fokus mot det preskriptive (hva man bør gjøre), har psykologisk forskning fokusert på empiriske sider, så som konsekvenser av å tilgi. En stor del av denne forskningen har vært rettet mot i hvilken grad tilgivelse har en positiv innvirkning på helse. De senere års utvikling av kognitiv nevrovitenskap har gitt forskningen på tilgivelse en ny dimensjon ved å belyse det biologiske grunnlaget for tilgivelse. 

Forskere har presentert ulike definisjoner uten å komme til en klar definisjon. Tilgivelse omfatter to primære prosesser, reduksjon av negative tanker, følelser og adferd, og en styrkning av positive tanker, følelser og adferd. Det er bred enighet blant forskere at tilgivelse er en kompleks emosjonell og kognitiv prosess. Tilgivelse er også et resultat av et frivillig valg. Selv om en klar definisjon er vanskelig å formulere, er det bred enighet om hva tilgivelse ikke er. Begreper som unnskyldning, å tolerere, rettferdiggjøring, benådning, å glemme, og gjenforening er eksempler på forhold som forveksles med tilgivelse men som ikke er det. Definisjonene varierer også mellom hvorvidt tilgivelse er individuell (intrapersonal) eller mellommenneskelig (interpersonal). Et spørsmål i sistnevnte er hvem tilgivelsen gagner, den som tilgir, eller den som blir tilgitt?       

Forskning har vist at tilgivelse har effekt på psykisk og fysisk helse. Det er påvist helsegevinst relatert til mentale lidelser så som depresjon, stress, og tyngre mentale lidelser. En studie av 158 universitetsstudenter i USA viste eksempelvis at å tilgi en selv eller andre var assosiert med reduksjon av depresjon og suicidal adferd. En annen studie med 202 studenter undersøkte om tilgivelse har effekt på hjerte- og kar-relaterte sykdommer. Hypotesen var at tilgivelse fører til mindre belastning i det kardiovaskulære systemet og dermed beskytte mot kardiovaskulær reaktivitet. Deltakerne i tilgivelsesgruppen viste seg å ha lavere systolisk og diastolisk blodtrykk sammenlignet med kontrollgruppen, noe som støtter antakelsen.

Man har også undersøkt om terapi rettet mot å øke tilbøyelighet til tilgivelse kan fungere. En meta-analyse av mer enn 50 studier viste her at deltakere som hadde gjennomgått terapi som vektla tilgivelse rapporterte økt vilje til tilgivelse enn de deltakere som ikke hadde fått terapi. På denne måten kan terapi hjelpe klienter i å håndtere tidligere urett igjennom tilgivelse

Studier av det biologiske grunnlaget for tilgivelse har gitt ny kunnskap om hva som skjer når en person fokuserer på tilgivelse. En studie undersøkte nevrale korrelater til tilgivelse ved funksjonell magnetresonanstomografi (fMRI). Friske deltakere ble bedt om å visualisere sosiale settinger som kunne beskrives som emosjonelt sårende. De ble så instruert om å forestille seg enten til å tilgi den imaginære gjerningspersonen eller å bære nag og ha negative tanker mot personen. Resultatet viste at tilgivelse ga en økt aktivering av nevroner knyttet til områder relatert til «theory of mind», empati, og affektregulering gjennom kognisjon.

8 Ways Forgiveness is Good for Your Health

Forgiveness: Your Health Depends on It

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

15. januar skrev Stine Madsen

Hei! Jeg skulle gjerne hatt referansene til forsknings-artiklene nevnt i denne teksten... Hvor finner jeg de? Mvh Stine

16. januar svarte Frode Svartdal

Hei,

mulig jeg har disse, men ikke her (er utenlands akkurat nå). Sjekker når jeg kommer hjem. Mvh Frode

28. september skrev Ingrid Rogndahl

Hei! Jeg skulle gjerne også hatt referansene til denne artikkelen, om det er mulig?
Mvh Ingrid

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.