Tidsreise, det å forflytte seg fremover eller bakover i tid.

Begrepet tidsmaskin ble sannsynligvis innført av H. G. Wells i hans roman The Time Machine (1895), men slike maskiner hadde også blitt beskrevet i tidligere litteratur. Selve tidsreisemotivet er langt eldre og ble blant annet brukt i Johan Herman Wessels satiriske skuespill Anno 7603 (1781). En rekke science fiction-forfattere har brukt tidsreise-temaet, blant de mest kjente er Poul Anderson, Isaac Asimov og Ray Bradbury. Blant filmer som gjør bruk av tidsreiser kan nevnes filmatiseringen av The Time Machine (1960), dessuten Robert Zemeckis' Back to the Future-serie (norsk: Tilbake til fremtiden) og James Camerons Terminator 1 og 2. Mange science fiction-historier tar for seg paradokser som oppstår dersom man endrer hendelser i fortiden – det såkalte «bestefarparadokset» beskriver en person som reiser tilbake i tid og dreper sin egen bestefar (før denne rekker å få barn), og som således umulig kan bli født selv. Reiser fremover i tid skaper derimot ingen paradokser, og brukes vanligvis som virkemiddel for å sette beskrivelsen av et fremtidssamfunn i relasjon til nåtiden.

Relativitetsteorien innebærer at tiden er relativ og endrer seg ved relativistiske hastigheter (se tidsdilatasjon), noe som i teorien kunne utnyttes til å forflytte seg fremover i tid relativt til resten av Jorden. Effekten er målt for atomur som har reist rundt Jorden i fly. Klokkene som reiser i Jordens rotasjonsretning, eldes ca. 10–7 sekund mindre enn en tilsvarende klokke i ro på Jordens overflate i løpet av et døgn. De fleste fysikere mener nå at det å reise tilbake i tid er umulig, og at det (sannsynligvis) også bryter med termodynamikkens hovedsetninger. Enkelte fysikere mener imidlertid at såkalte ormehull, dersom de eksisterer, kan brukes til å reise tilbake til fortiden; andre forslag baserer seg på teorien om parallelle universer, men dette dreier seg stort sett om spekulasjoner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

26. november 2014 skrev Ove Sæth

"Reiser fremover i tid skaper derimot ingen paradokser"...
Dette er en ganske overraskende påstand. Hvorfor gjelder for eksempel ikke bestefarparadokset hvis bestefaren reiser fremover i tid (før han har rukket å få barn), og blir drept av sitt eget barnebarn?

21. september 2015 svarte Hans H. Skei

Denne artikkelen kan jeg ikke se at jeg noen gang har hatt med å gjøre, men kan ikke se at kommentaren har særlig mye for seg i noe fall.

21. september 2015 svarte Ove Sæth

Du kan ikke se at kommentaren har særlig mye for seg? Du tenker det er helt greit å skrive i Store Norske Leksikon at reiser fremover i tid ikke kan skape paradokser?

22. september 2015 svarte Kjell-Olav Hovde

Hei Ove. Artig tema å diskutere i et leksikon. Det er nok litt uheldig at det fremstår som bombesikkert at det ikke finnes paradokser forbundet med fremtidsreiser, selv om jeg i likhet med Skei ikke umiddelbart kan se at bestefarparadokset gjelder fremtidsscenarioer. Reiser man før man får barn vil man jo enten ikke ha fått barna og dermed ikke kunne møte dem, eller man må splittes slik at det blir to av deg, og da vil det jo ikke være noe paradoks. Men det kan jo godt være det finnes paradokser, og dette kan jo være en fin anledning til å se på artikkelen med nye øyne. La oss se om vår ekspert på Science fiction har noe å si om det litterære, og så kan en av fysikerne få et ord med i laget når det gjelder ormehull. God ettermiddag. Beste hilsen Kjell-Olav i redaksjonen

22. september 2015 svarte Ove Sæth

Takk for tilbakemelding. Jeg har nok tatt feil, ser jeg. I min kommentar forutsatte jeg at tidsreisen også inkluderte retur til nåtiden. Da blir jo paradoksene omtrent de samme fordi retur til nåtiden blir en reise tilbake i tid. Men det er ingen grunn til å forutsette retur, og da er det nok heller ingen paradokser, nei.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.