Fellesbetegnelse for håndtering av informasjon ved hjelp av telenettet, datamaskiner og programvare. Kombinerer fagområdene elektronikk, datateknikk og informatikk. Begrepet reflekterer den teknologiske utviklingen der telekommunikasjon og informasjonsbehandling i stadig større grad smelter sammen ("konvergens"), for eksempel i fenomener som Internett.

Ordet er en sammenstilling av ”telekommunikasjon” og ”informasjonsteknologi” og stammer fra siste del av 1970-årene da databaserte tjenester levert via telenettet ("online tjenester")kom i utbredelse. 

Uttrykket ble først lansert i Frankrike, særlig i tilknytning til deres formidable satsning på et nasjonalt tekefon- og datanett med flerfoldige millioner telefonapparater med innbygde dataskjermer. Tilknyttet dette nettet kom en rekke ”online” formidling- og informasjonstjenester.

Definisjonen gitt av Den internasjonale teleunions rekommendasjon ITU-R. V.662-3 omfatter: 

”Teletjenester som supplerer konvensjonelle telegraf- og telefontjenester som bruker tele-databehandling teknikker………Eksempler på tjenester er faksimile, teletex, videografikk, teleskriving….. ”

I dagens bilde vil telematikk-tjenester også omfatte e-post, web-tjenester, ISDN, videokonferanse, film- og TV-streaming, endog telefoni via Internett. Teleutvalgets utredning II – ”Telematikk ” gitt i NOU 1983: 32 omtaler fremtidens bredbåndnett som et felles ”telematikknett” for alle typer teletjenester i fastnett. 

Alternativ betegnelse er ”tjenesteintegrert nett”, som følge av visjoner om konvergens mellom teleteknologi og datateknologi. Omtale av et fremtidig tjenesteintegrert nett ble gitt av Televerkets forskningsinstitutt allerede i 1968 og er i dag blitt en realitet, først som ISDN og senere som bredbånd Internett.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.