takstol

Takstol. Øverst et eksempel på enkel takstol. I midten en saks, særlig kjent fra stavkirkene. Nederst hammerbeam-takstol fra Westminister Hall i London, bygd 1399. Spennet er 22 meter.

Av /Store norske leksikon ※.
Eksempel på takverk med fire takstoler
Takstol
Av .

Artikkelstart

Takstol er en bærende takkonstruksjon, på tvers av bygningens møneretning. I sin enkleste form består en takstol av to sperrebjelker som er forbundet med en horisontal bjelke. Betegnelsen brukes imidlertid også om mer sammensatte utførelser, gjerne i form av en W-formet konstruksjon.

Faktaboks

Også kjent som

sperrebind

Før stål kom til anvendelse i takkonstruksjoner, stod de engelske middelalderske hammerbeam-takstolene som ganske unike, både med hensyn til dekorativ virkning og sine store spennvidder på opptil 22 m.

I moderne norsk boligbygging er prefabrikkerte takstoler av tre svært vanlig, og disse produseres oftest ferdig på fabrikk. De fleste norske takstolprodusenter er med i en frivillig kontrollordning, Takstolkontrollen, for å sikre at de produserte takstoler tilfredsstiller de krav som regler og forskrifter forutsetter, og holder de belastninger de er beregnet for.

Dagens bruk av ordet takstol er ikke i samsvar med ordets egentlige betydning. Dette var opprinnelig en sperrebærende konstruksjon parallelt med møneretningen, primært i saltakshus. Her var de parallelle dragerne understøttet av stolper i gavlvegg og inne i huset. Stolper og tilhørende drager danner tilsammen en stol. Ved de minste hus kan det være én takstol under mønet, ved større hus, for eksempel låver, kan det være fire takstoler: to på hver side av mønet.

Sveitserrøst er en form for takstolkonstruksjon. Denne varianten er blant annet kjent i forbindelse med bygging av sveitserhus (i Norge fra ca 1840–1900), og kan ha fått sitt navn etter dette.

Takstol, fagverksbinder, sperrebind og røst er begreper som alle inngår i samlebegrepet takverk.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Edvard Kolderup: Haandbog i husbygningskunst, Kristiania 1891 ss. 108 ff.;
  • Andreas Bugge: Husbygningslære, Kristiania 1918 ss. 439 ff.;
  • Jon Bojer Godal: Beresystem i norske trehus eller måten å tenkje hus på, «Fortidsvern» 4/1993 s. 20 og 42.
  • Jon Bojer Godal, Steinar Moldal: Beresystem i eldre norske hus, Oslo 1994

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg