sumpsanger

Sumpsangeren er på størrelse med hagesanger. Fargene ligner rørsanger, men har en mer rødlig olivenbrunt fjærdrakt. Lyden er som hos gresshoppesanger en gresshoppelignende sang. I motsetning til gresshoppesangeren er sumpsangeren helt uten streking i brystet og på ryggen. I tillegg er ofte sumpsangeren litt lysere i strupen. Den har avrundede vingespisser som gjør den til en god flyver inne i rakrørskogen. Kjønnene er like i drakten. Den er 13,5–15 centimeter lang og veier 11–20,5 gram. Det eldste kjente ville individet ble 9 år og 9 måneder.

Arten hekker i myrer og sumper spredt rundt i Sør- og Mellom-Europa og østover til Vest-Asia samt spredt i sentral-Asia. Sumpsangeren er en trekkfugl og overvintrer i begrensede deler av Øst-Afrika og Vest-Afrika. Birdlife International har estimert den globale bestanden til mellom 400 000 og 750 000 par, og arten er satt som livskraftig på den internasjonale rødlista. Sumpsanger er påtruffet42 ganger i Norge, men aldri hekkende.

Sumpsangeren hekker mellom april og juli. Reiret er en åpen konstruksjon som ofte bygges i tett takrørskog, og består av gress samt blader av takrør. Hunnfuglen legger 2–6 egg som ruges i 10–12 dager. Ungene blir i reiret til de er 11–15 dager gamle. Studier fra enkelte populasjoner viser at en god del av reirene, og mest de nært bakken eller vannflaten, ofte blir predatert. Arten er sosialt monogam, men utroskap er påvist og omtrent 4–5 prosent av ungene har en annen far enn den sosiale faren. Arten har ofte to kull iløpet av en sesong.

• sumpsangerfamilien
• fugler

• BirdID: Faktaside om sumpsanger