Stressresponsen er en normal, nødvendig reaksjon som øker våkenhet og beredskap når vi tolker en situasjon som krevende. Slike stressende situasjoner kan for eksempel være å flykte fra en truende situasjon eller å opptre foran en forsamling. Stressresponsen er kroppens måte å mobilisere energi fra energilagrene våre for at vi skal kunne handle, håndtere og komme tilbake i balanse (homeostase). Stressresponsens kroppslige endringer settes i gang og styres på bakgrunn av hjernens filtrering av informasjon og fortolkning. Hjernen regulerer varigheten og styrken på stressresponsen via hormoner og endring av nervesignaler.
Ved en akutt stressrespons blir vi først oppmerksomme på en indre eller ytre stressor. En stressor er noe som forårsaker stress. Indre stressor kan for eksempel være lav temperatur eller infeksjon, mens ytre stressor kan være sosial angst eller rovdyr. Alle de ulike stressorene vi kan oppleve involverer ulike nettverk i hjernen, men alle er innom en nervegruppe som kalles amygdala. Amygdala er sentral i å bedømme om vi synes noe er truende eller farlig.
Fra amygdala sendes signal til hypothalamus, som igjen aktiverer den sympatiske grenen av det autonome nervesystemet. Det sympatiske nervesystemet sender impulser til binyremargen som skiller ut adrenalin og noradrenalin i blodet. Hjernen sender også ut hormonet ACTH (kortikotropin) fra hypofysen via blodbanen til en annen del av binyrene, binyrebarken, som skiller ut kortisol. Adrenalin, noradrenalin og kortisol kalles derfor ofte for «stresshormoner». De fører blant annet til at vi blir mer oppmerksomme, puster raskere og får økt puls. Hormonene gjør også at blodsukkeret stiger, slik at musklene får mer energi, og fokuserer oppmerksomheten vår slik at vi er i stand til å håndtere utfordringen vi står overfor.
Kommentarer (4)
skrev Ranveig Røtterud
"Fra binyrebarken i binyrene, som er et sekundært system, skilles adrenalin ut" - stemmer dette?
svarte Håvard Ringsevjen
Hei Ranveig,
Takk for din kommentar, du har helt rett i din skepsis. Feilen er rettet opp.
Mvh Håvard, SNL
skrev Ranveig Røtterud
Så bra, Håvard! Da drister jeg meg til å ta opp en ting til som jeg også stusser over: "Fra amygdala sendes signal til hypothalamus VIA hypofysen..."
Jeg trodde jeg hadde lært at det gikk et nervesignal fra amygdala til hypothalamus, som skiller ut CRH og påvirker hypofysen til å frigi ACTH. Er det noen omvei med kaffepause på den signalveien?
svarte Håvard Ringsevjen
Hei igjen, Ranveig.
Du har rett igjen, den upresise formuleringen er rettet opp, takk for at du gjorde oss oppmerksomme!
Mvh Håvard, SNL
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.