stockholmsyndromet – Store norske leksikon

Stockholmsyndromet er en tilstand hvor et offer får sympati med en overgriper og utvikler positive følelser og lojalitet overfor vedkommende.

Stockholmsyndromet er ikke noen diagnose, men er psykologisk interessant fordi sympati overfor en overgriper er paradoksalt. Eksempelvis kan offeret, etter å ha blitt truet på livet, oppleve lettelse når trusselen ikke realiseres. En annen mekanisme angår skyldfølelse: Fordi en overgriper fratar offeret kontroll, kan offeret gjenerobre en følelse av kontroll ved å akseptere overgrepet.

Begrepet fungerer gjerne som en metafor, men er kritisert for å være tvetydig og for å mangle vitenskapelig forankring. I populærkulturen brukes begrepet rent deskriptivt.

Bakgrunn

Bakgrunnen for begrepet er et ran gjennomført i Sveriges Kreditbank på Normalmstorg i Stockholm 17. august 1973, hvor fire personer ble holdt som gisler. Etter pågripelsen av gjerningsmannen ble vedkommende forsvart av gislene, og ofrene nektet senere å vitne mot ham i retten.

Den svenske kriminologen og psykiateren Nils Bejerot lanserte opprinnelig begrepet «normalmstorgsyndromet» for å beskrive hendelsen. Dette ble senere kjent som «stockholmsyndromet» utenfor Sverige.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Sosialpsykologi

Frode Svartdal

Professor i psykologi, UiT – Norges arktiske universitet