Språkspill er et viktig begrep i Ludwig Wittgensteins senere filosofi, hvor det brukes om språkets ulike bruksområder eller bruksformer: Det å stille og besvare spørsmål, gi beskrivelser, befale, be, gi løfter og så videre.

Forskjellige språkspill er ikke bare å forstå som verbale aktiviteter og ordbruk. Hvert språkspill er nødvendig forbundet med et sett av sosiale og individuelle livsformer. Språket blir da totaliteten av språkspillet forbundet med hverandre gjennom komplekse likhetsrelasjoner som Wittgenstein kaller familielikhet. For eksempel er å spørre og å be aktiviteter som både verbalt og sosialt ligner på hverandre; det samme gjelder å be og å befale. Men likheten spørre – befale er ikke den samme som spørre – be eller be – befale.

Språkspill er et ledd i forståelsen av det menneskelige språks natur, da dette ikke kan forstås gjennom felles og spesifikke egenskaper for alt språk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.