Speiltele er et teleobjektiv med ekstrem lang brennvidde, bygget etter konstruksjonder kjent fra teleskoper der lyset speiles fram og tilbake gjennom objektivet. Vanlige teleobjektiver med ekstrem lang brennvidde (superteleobjektiver) er store og tunge, mens en speiltele med samme brennvidde vil være kortere og betydelig lettere fordi mange av linseelementene kan erstattes av tynne speil.

I motsetning til vanlige teleobjektiver er blenderen konstant i en speiltele, og eksponeringen må derfor justeres med gråfilter eller med lukkertiden. Dybdeskarpheten er følgelig også konstant. Høylyset som er ute av fokus i et teleobjektiv fremstår som uskarpe sirkler, mens i en speiltele vil de fremstå som smultringer på grunn av speilkonstruksjonen.

Verdens største teleobjektiv var Canons FL 5200 mm f/14, en speiltele som ble utviklet på 1960-tallet. Den veide 100 kilogram, hadde en nærgrense på 120 meter og kunne fokusere på avstander opp til 51,5 kilometer, så lang avstand at jordklodens kurvatur kunne skape problemer. Sagnet forteller at Nord-Korea og Sør-Korea kjøpte hver sin for å spionere på hverandre.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.