spørsmål (tegnspråk)

Artikkelstart

I norsk tegnspråk er særlig øyenbrynene og hodebevegelsen viktig for å stille spørsmål. Det er tre hovedtyper av spørresetninger:

  1. Ja/nei-spørsmål – hvor forventet svar er ja eller nei.
  2. Hv-spørsmål – hvor forventet svar har en eller flere saksopplysninger. HV-spørsmål har egne spørretegn: HVA, HVORDAN, HVORFOR, HVEM, HVILKEN, NÅR.
  3. Retoriske spørsmål – spørsmål som den som stiller dem, vil svare på selv.

Ja/nei spørsmål

Setningen er en vanlig fortellende setning, men øyenbrynene heves, øyenåpningen utvides, blikket rettes mot den som skal svare, hode stikkes noe frem, siste tegn som ofte er et pek mot den som skal svare, holdes til den andre begynner å svare.

HV-spørsmål

Dette er spørsmål som starter med et spørretegn: HVA, HVEM, HVOR, HVORDAN, HVORFOR, HVILKE, NÅR.

Spørsmålet utføres med sammentrukne bryn, smale øyne, blikkontakt med mottaker og hodet noe frem. Spørreordet blir ofte gjentatt til slutt, når man vil at den andre skal begynne å svare.

Retoriske spørsmål

Dette er spørsmål som utføres uten blikkontakt, fordi den som snakker skal svare på dem selv. Retoriske spørsmål ser foreløpig ut til å være noe mer vanlig i norsk tegnspråk enn på norsk talespråk. Retoriske spørsmål skaper ofte en god fremdrift i teksten. Spørsmål og svar henger sammen, er elliptiske, og derfor greie og bruke i oppbyggingen av det man vil uttrykke.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Vogt-Svendsen, Marit (1990A): Interrogative strukturer i norsk tegnspråk. Trondheim: Universitetet i Trondheim.
  • Vogt-Svendsen, Marit (1990a): Appendiks til Interrogative strukturer i norsk tegnspråk. Trondheim: Universitetet i Trondheim.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg