slektskapsatomet

Slektskapsatomet, betegnelse den franske strukturalistiske antropologen Claude Lévi-Strauss ga til den enheten han mente var den grunnleggende byggesteinen i slektskap, nemlig kjernefamilien og mors bror (sett fra den kone-søkende sønnens perspektiv). Kjernefamilien hadde av de foregående strukturfunksjonalistene vært sett som den minste enheten i slektskap. I tråd med sitt strukturalistiske perspektiv så Lévi-Strauss et elements plass i en struktur som mer viktig enn elementet i seg selv.

Lévi-Strauss' modell for slektskap ble kalt for allianseteori. Han så allianse gjennom ekteskap som opprinnelsen til slektskap. Behovet for allianser sprang ut fra et universelt incest-tabu som førte til at kvinnelige partnere måtte komme fra andre grupper, i henhold til sosiale regler og kategorier. Utveksling var altså basis for slektskapssystemer.

Han skilte mellom det han kalte elementære og komplekse slektskapsstrukturer. I den første kategorien er mottakergruppen av kvinner eksplisitt definert gjennom klare regler. I den komplekse strukturen er derimot gruppen av mulige ektefeller for kvinnene åpen og udefinert, med unntak kun av nær slekt (som i den vestlige verden).

Lévi-Strauss foreslo også en tredje kategori som han kalte den halvkomplekse strukturen eller Crow-Omaha-systemet. Her var gruppen av mulige ektefeller i utgangspunktet åpen, men det fantes så mange utelukkende ekteskapsregler at de i praksis umuliggjorde ekteskap med visse grupper.