Slektskapsatomet, betegnelse den franske strukturalistiske antropologen Claude Lévi-Strauss ga til den enheten han mente var den grunnleggende byggesteinen i slektskap, nemlig kjernefamilien og mors bror (sett fra den kone-søkende sønnens perspektiv). Kjernefamilien hadde av de foregående strukturfunksjonalistene vært sett som den minste enheten i slektskap. I tråd med sitt strukturalistiske perspektiv så Lévi-Strauss et elements plass i en struktur som mer viktig enn elementet i seg selv.

Lévi-Strauss' modell for slektskap ble kalt for allianseteori. Han så allianse gjennom ekteskap som opprinnelsen til slektskap. Behovet for allianser sprang ut fra et universelt incest-tabu som førte til at kvinnelige partnere måtte komme fra andre grupper, i henhold til sosiale regler og kategorier. Utveksling var altså basis for slektskapssystemer.  

Han skilte mellom det han kalte elementære og komplekse slektskapsstrukturer. I den første kategorien er mottakergruppen av kvinner eksplisitt definert gjennom klare regler. I den komplekse strukturen er derimot gruppen av mulige ektefeller for kvinnene åpen og udefinert, med unntak kun av nær slekt (som i den vestlige verden).

Lévi-Strauss foreslo også en tredje kategori som han kalte den halvkomplekse strukturen eller Crow-Omaha-systemet. Her var gruppen av mulige ektefeller i utgangspunktet åpen, men det fantes så mange utelukkende ekteskapsregler at de i praksis umuliggjorde ekteskap med visse grupper.  

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.