skogbrannfareindeks

Tabellen viser Meteorologisk institutt sine faregrader, benyttede fargekoder og tallangivelser.
Av .

Artikkelstart

Skogbrannfareindeksen er et tall uten benevning som beregnes ut fra nedbør, lufttemperatur og luftfuktighet. Indeksen brukes av Meteorologisk Institutt til å angi grad fare for skog- og utmarksbrann fra begynnelsen april til midten av september.

Skogbrannfareindeksen blir løpende oppdatert fra rundt 100 målesteder over hele landet. Måledataene hentes hver dag kl. 12:00, og i tillegg oppdateres nedbørsmengden kl. 08:00 samme dag som varselet sendes ut. Siden indeksen beregnes for et begrenset antall målepunkter, vil den ikke alltid være representativ for et større områder. I tillegg til å sende ut et varsel for den aktuelle dagen, utarbeider Meteorologisk Institutt en prognose for kommende to døgn (se skogbrannfarevarsel). Skogbrannfareindeksen og varsel om grad av skogbrannfare offentliggjøres som spesialvarsel fra Meteorologisk Institutt.

Behov for tilleggsvurdering

Skogbrannfareindeksen er en grov indikator og må brukes deretter. Meteorologisk Institutt vil derfor alltid gjøre en tilleggsvurdering før det meldes om fare eller og stor grad av fare. For eksempel viste tørkesommeren 2018 at beregningen av indeksen ikke fanget opp at selv om det kommer en del regn, endrer ikke farenivået seg vesentlig. Årsaken er at ved svært langvarig tørke blir det tørt atskillig lengre ned i bakken enn «normalt».

For å bøte på noe av unøyaktighetene i indeksen, legges en såkalt vegetasjonskonstant inn i beregningen. Den skal fange opp de endringer som skjer i skogbunnen fra våren og fram vegetasjonen er fullt utviklet. Før løvsprett av bjørk og i en overgangsperiode på en måneds etter dette, regnes det med at skogbunnen er lettere antennelig på grunn av tørt løv, gra og lignende fra året før.

Beregningsmetoden

Mål for sannsynligheten for skogbrann angis ved WBKZ-tallet. WBKZ er forkortelse for Waldbrandkennziffer, og beregningsmetoden kommer opprinnelig fra Øst-Tyskland på slutten av 1960-tallet. Den ble tatt i bruk i Norge i 1970-årene blant annet fordi de klimatiske forhold i Øst-Tyskland ikke er så ulike i Norge. Det er rundt om i verden laget andre og langt mer avanserte beregningsmodeller av faren for brann i skog og utmark. Men ved bruk av slike indekser til praktisk arbeid som for eksempel varsel om skogbrannfare, har WBKZ-tallet vist seg å være tilstrekkelig nøyaktig.

Indeksen en sum av følgende tall:

  • Indeksen fra dagen før + nedbør siste døgn (målt i mm) + indeksbidrag siste døgn

Indeksbidraget for hver dag starter med å beregne luftens tørrhetsgrad ut fra målt lufttemperatur og luftfuktighet. Tørrhetsgraden er luftens evne til å trekke til seg fuktighet fra omgivelsene.

Tallet som fremkommer multipliseres med vegetasjonskonstanten. Fram til løvsprett av bjørk er konstanten 3. I overgangsperioden på omtrent en måned fram til fullt utviklet vegetasjon er konstanten 2. Deretter er konstanten 1.

Dersom nedbørsmengden siste døgn er ei såkalt rotbløyte, det vil si minst 30 mm, settes skogbrannfareindeksen til 0.

Skogbrannfareindeksen beregnes som en summasjonsformel. Tallverdien stiger for hver dag uten nedbør. Ved langvarig tørke og høye dagtemperaturer vil den derfor bli vesentlig høyere enn det tallet som angir stor fare for skog- og utmarksbrann.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg