skogbrannfareindeks

Skogbrannfareindeksen er en grov indikator og må brukes deretter. Meteorologisk Institutt vil derfor alltid gjøre en tilleggsvurdering før det meldes om fare eller og stor grad av fare. For eksempel viste tørkesommeren 2018 at beregningen av indeksen ikke fanget opp at selv om det kommer en del regn, endrer ikke farenivået seg vesentlig. Årsaken er at ved svært langvarig tørke blir det tørt atskillig lengre ned i bakken enn «normalt».

For å bøte på noe av unøyaktighetene i indeksen, legges en såkalt vegetasjonskonstant inn i beregningen. Den skal fange opp de endringer som skjer i skogbunnen fra våren og fram vegetasjonen er fullt utviklet. Før løvsprett av bjørk og i en overgangsperiode på en måneds etter dette, regnes det med at skogbunnen er lettere antennelig på grunn av tørt løv, gra og lignende fra året før.

Mål for sannsynligheten for skogbrann angis ved WBKZ-tallet. WBKZ er forkortelse for Waldbrandkennziffer, og beregningsmetoden kommer opprinnelig fra Øst-Tyskland på slutten av 1960-tallet. Den ble tatt i bruk i Norge i 1970-årene blant annet fordi de klimatiske forhold i Øst-Tyskland ikke er så ulike i Norge. Det er rundt om i verden laget andre og langt mer avanserte beregningsmodeller av faren for brann i skog og utmark. Men ved bruk av slike indekser til praktisk arbeid som for eksempel varsel om skogbrannfare, har WBKZ-tallet vist seg å være tilstrekkelig nøyaktig.

Indeksen en sum av følgende tall:

• Indeksen fra dagen før + nedbør siste døgn (målt i mm) + indeksbidrag siste døgn

Indeksbidraget for hver dag starter med å beregne luftens tørrhetsgrad ut fra målt lufttemperatur og luftfuktighet. Tørrhetsgraden er luftens evne til å trekke til seg fuktighet fra omgivelsene.

Tallet som fremkommer multipliseres med vegetasjonskonstanten. Fram til løvsprett av bjørk er konstanten 3. I overgangsperioden på omtrent en måned fram til fullt utviklet vegetasjon er konstanten 2. Deretter er konstanten 1.

Dersom nedbørsmengden siste døgn er ei såkalt rotbløyte, det vil si minst 30 mm, settes skogbrannfareindeksen til 0.

Skogbrannfareindeksen beregnes som en summasjonsformel. Tallverdien stiger for hver dag uten nedbør. Ved langvarig tørke og høye dagtemperaturer vil den derfor bli vesentlig høyere enn det tallet som angir stor fare for skog- og utmarksbrann.

• skogbrann
• skogbrannfarevarsel

• Meteorologisk institutt: Skogbrannfareindeks
• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB): Skogbrannsesongen 2018. Erfaringer og læringspunkter . Rapport om Skogbrann og miljøforvaltning