skiftende baselinjesyndrom

Skiftende baselinjesyndrom er endringer i landskaper, økosystemer og natur som man ikke registrerer fordi grunnlinjen om natursystemets tilstand blir forflyttet for hver menneskegenerasjon. Over lange tidsepoker forsvinner derfor viktig kunnskap om endringer som skjer i naturmiljøet. Dagens ungdom har en helt annen virkelighetsbeskrivelse av naturen enn den ungdom hadde for noen generasjoner tilbake. Hver ny generasjon vokser opp i et naturmiljø som de betrakter som normaltilstanden.

Skiftene baselinjesyndrom resulterer at man ikke observerer de dramatiske globale, regionale og lokale naturendringene og naturtapet som har skjedd og skjer gjennom de siste menneskegenerasjonene. Det blir stadig færre områder som ikke er påvirket av menneskelig aktivitet. Gamle fotografier sammenlignet med dagens kan gi et innblikk i forandringen.

Begrepet skiftende baselinjesyndrom ble innført av den franske marinbiologen Daniel Pauly. Han observerte at fiskeforskere laget seg sin egen baselinje for beskrivelse av størrelsesfordelingen av fiskeindividene og artssamensetning av fiskeslag som de brukte til å studere endringer. Begrepet har fått utvidet betydning. Pauly er kjent for sine studier av overfiske på globale fiskepopulasjoner, blant annet såkalt iuu-fiske (illegalt, urapportert, uregulert).