Sjelegaver, gaver som man i middelalderen testamenterte til den katolske kirke «til sin sjels frelse», vanligvis for at det skulle leses et antall sjelemesser etter ens død, stundom også for at det i den dødes navn skulle gjøres gode gjerninger, f.eks. ved bespisning av fattige. Iblant forbeholdt testator seg nytelsen av eiendommen til sin død. I tidens løp ble på denne måte store jordegodser kirkens eiendom. Fenomenet har sammenheng med læren om skjærsilden.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.