Sjelegaver, gaver som man i middelalderen testamenterte til den katolske kirke «til sin sjels frelse», vanligvis for at det skulle leses et antall sjelemesser etter ens død, stundom også for at det i den dødes navn skulle gjøres gode gjerninger, f.eks. ved bespisning av fattige. Iblant forbeholdt testator seg nytelsen av eiendommen til sin død. I tidens løp ble på denne måte store jordegodser kirkens eiendom. Fenomenet har sammenheng med læren om skjærsilden.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.