Ryggmargen, den del av virveldyrenes sentralnervesystem som er innesluttet i virvelsøylens virvelkanal. Utvikles under fosterlivet fra nevralrøret, hvorfra det sentrale hulrommet opprettholdes hos det ferdig utviklede individet i form av en langsgående trang sentralkanal. Ryggmargen dekkes av virvlenes buer (nevralbuene) av brusk eller ben, og den er omgitt av samme slags beskyttende hinner som hjernen.

I hovedtrekk er ryggmargen bygd på samme måte hos alle virveldyr (også mennesket), men varierer sterkt i lengde hos ulike dyregrupper. Hos de fleste bruskfisker når den helt til halespissen, høyere oppover i dyrerekken blir den gjennomgående kortere. Hos pattedyr rekker den ikke så langt som til korsbenet. Den er kortest hos benfisk og pattedyr. Ryggmargen hos firlemmede dyr har vanligvis to fortykkelser, én i skulderregionen og én i bekkenregionen. Hos fisk og firlemmede dyr som sekundært er uten lemmer, som slangene, mangler slike fortykkelser.

I utviklingshistorisk sammenheng regnes ryggmargen som den eldste delen av sentralnervesystemet. Den samordner nerveforbindelsene mellom hjernen og kroppens øvrige deler.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.