Revestokk, fotografert ca. 1910
En revestokk, fotografert i februar 1910. Den midtre tinnen er noe lengre enn de øvrige. I toppen av denne er det festet et åte, tilsynelatende et lite pelsdyr. Fangststrategien var at en rev skulle komme, tiltrukket av lukta fra åtet, og bykse til for å rive det ned, noe den neppe ville greie. I stedet kunne den få en av framlabbene ned i ei av de to sidekløftene, som var så trange at dyret ville bli hengende fastklemt. I dette tilfellet sto revestokken i bjørkeskogsbeltet, ved utkanten av engarealet omkring et gardstun. Her er det grunn til å anta at beboerne kunne se om det hadde gått rev i fangstinnretningen.
Av /Anno Norsk Skogbruksmuseum/Digitaltmuseum.

Revekløft er en gammel fangstinnretning for rev. Det finnes to typer; en med enkel og en med dobbel kløft.

Faktaboks

Også kjent som
revesule, revesaks, tresaks, revegaffel

Fangstmåten gikk i korte trekk ut på å feste åte på den lengste spissen, som kan være rundt 30 cm lenger enn kløftespissen. Kløfta er vid øverst og smalner av nedover. Stokken skal være så høy at reven så vidt kan nå åtet med labbene når den strekker seg på to. Den må bykse og krafse langs stokken for å få tak med kjeften, og vil da lett kunne få satt fast en labb i kløfta. Jo mer den bakser, desto fastere vil labben bli sittende.

Som åte ble det ofte brukt klover av sau, rein eller et hode av en katt, eller lignende. Det måtte være holdbart og godt festet, så rovfugl ikke tok det.

Denne fangstformen er nå forbudt.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Unsgård, John Henning og Frøstrup, Johan Christian (2007). Norsk jaktleksikon. Arendal: Friluftsforlaget

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg