Posisjonseffekt er et fenomen i genetikken som gjør at produktet av et gen og hvordan dette produktet viser seg i et individ avhenger av hvor genet er plassert på DNA-tråden. Det betyr at dersom genet flyttes fra den posisjonen det pleier å ha (locus) til et annet sted i genomet, vil individet kunne se annerledes ut.

Faktaboks

Uttale
posisjˈonseffekt

Eksempel på posisjonseffekt i bananflue

Posisjonseffekt i banaflueøyne.
Posisjonseffekt for genet hvit hos banaflue. Bildene viser et øye hos bananflue. Venstre bildet: genet hvit er i sin normale posisjon og uttrykkes på normal måte. Øyet er derfor helt rødt. Midtre bildet: Genet er flyttet til en posisjon hvor det ikke virker i det hele tatt. Da blir øyet helt hvitt. Høyre bildet: Genet er flyttet i en posisjon hvor det virker i noen celler, men ikke i andre. Resultatet er et øye som er delvis hvitt, delvis rødt.

I bananfluer forekommer det en mutasjon som omplasserer et gen som koder for rød øyefarge. Med denne omplasseringen slutter genet å ha effekt i noen av cellene, og i disse cellene dannes hvit farge i øynene istedenfor rød. I andre celler fortsetter genet å virke og gir rød øyefarge. Ettersom man har begge deler i samme flue, får flua en øyefarge som er en blanding av rød og hvit. Dette fenomenet kalles posisjonseffekt, fordi resultatet avhenger av genets posisjon på DNA-tråden.

Et annet eksempel hos bananflue er at genet for smale øyne (Bar) gir smalere øyne med en kopi av Bar-genet i det ene kromosomet og tre kopier av Bar-genet i det andre, enn med to Bar-gener i hvert kromosom, til tross for at det totale antall Bar-gener er fire i begge tilfeller.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg