posisjonseffekt

Posisjonseffekt er et fenomen i genetikken som gjør at produktet av et gen og hvordan dette produktet viser seg i et individ avhenger av hvor genet er plassert på DNA-tråden. Det betyr at dersom genet flyttes fra den posisjonen det pleier å ha (locus) til et annet sted i genomet, vil individet kunne se annerledes ut.

Faktaboks

Uttale
posisjˈonseffekt

Eksempel på posisjonseffekt i bananflue

Posisjonseffekt for genet hvit hos banaflue. Bildene viser et øye hos bananflue. Venstre bildet: genet hvit er i sin normale posisjon og uttrykkes på normal måte. Øyet er derfor helt rødt. Midtre bildet: Genet er flyttet til en posisjon hvor det ikke virker i det hele tatt. Da blir øyet helt hvitt. Høyre bildet: Genet er flyttet i en posisjon hvor det virker i noen celler, men ikke i andre. Resultatet er et øye som er delvis hvitt, delvis rødt.
Posisjonseffekt i banaflueøyne. av . CC BY 2.0

I bananfluer forekommer det en mutasjon som omplasserer et gen som koder for rød øyefarge. Med denne omplasseringen slutter genet å ha effekt i noen av cellene, og i disse cellene dannes hvit farge i øynene istedenfor rød. I andre celler fortsetter genet å virke og gir rød øyefarge. Ettersom man har begge deler i samme flue, får flua en øyefarge som er en blanding av rød og hvit. Dette fenomenet kallesposisjonseffekt, fordi resultatet avhenger av hvilken posisjon på DNA-tråden genet har.

Et annet eksempel hos bananflue er at genet for smale øyne (Bar) gir smalere øyne med en kopi av Bar-genet i det ene kromosomet og tre kopier av Bar-genet i det andre, enn med to Bar-gener i hvert kromosom, til tross for at det totale antall Bar-gener er fire i begge tilfeller.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg