Polsk notasjon er en skrivemåte for aritmetiske og logiske uttrykk som ikke krever bruk av parenteser eller bestemt rangfølge for operatorene.
Notasjonen ble utviklet av den polske matematikeren Jan Łukasiewicz (1878–1956). Den forekommer i to varianter, prefiks- og suffiksnotasjon. Suffiksnotasjon kalles også omvendt polsk notasjon.
Det aritmetiske uttrykket \(((a+b) \cdot c)(d – e)\) skrives i omvendt polsk notasjon slik: \(ab + c \cdot de–\cdot\)
Ved utregningen går man fra venstre mot høyre inntil man møter en operator (her +) som får virke på operandene som står foran (her a og b). Resultatet oppbevares, og utgjør en av operandene for neste operator, som her er \(\cdot\) og gir multiplikasjonen av den oppbevarte summen med størrelsen c og så videre.
Polsk notasjon er en økonomisk måte å skrive og lagre uttrykk på, og overføring til polsk notasjon er ofte et ledd i kompilatorers oversettelse av datamaskinprogrammer til maskinspråk. Mange lommekalkulatorer benytter seg også av polsk notasjon.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.