Ornatus er retorisk utsmykning av en tale, og dette er den fjerde av de klassiske retoriske stilidealene, virtutes dicendi. Ornatus er en forutsetning for den estetiske delen av talens overtalelseskraft, selv om overdreven bruk fører til en affektert stil. Se også artikkelen om talens språklige utforming, elocutio.
Hva som er overdreven bruk avhenger av kontekst og publikum. Et høystemt og nøye bearbeidet språk passer godt inn i seremonielle og alvorlige sammenhenger, men dårlig i uformelle situasjoner.
Det er ikke opplagt at «ornamentert» språk alltid kan skilles fra «vanlig» språk. Metaforer kan oppfattes som ornamenter hvis de er uvanlige eller uventede, mens konvensjonelle og velkjente metaforer, som «utbrent» eller «møte veggen» neppe vil oppfattes slik.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.