ornatus

Artikkelstart

Ornatus er retorisk utsmykning av en tale, og dette er den fjerde av de klassiske retoriske stilidealene, virtutes dicendi. Ornatus er en forutsetning for den estetiske delen av talens overtalelseskraft, selv om overdreven bruk fører til en affektert stil. Se også artikkelen om talens språklige utforming, elocutio.

Faktaboks

Uttale
orn'atus
Etymologi
latin ‘utsmykning’

Hva som er overdreven bruk avhenger av kontekst og publikum. Et høystemt og nøye bearbeidet språk passer godt inn i seremonielle og alvorlige sammenhenger, men dårlig i uformelle situasjoner.

Det er ikke opplagt at «ornamentert» språk alltid kan skilles fra «vanlig» språk. Metaforer kan oppfattes som ornamenter hvis de er uvanlige eller uventede, mens konvensjonelle og velkjente metaforer, som «utbrent» eller «møte veggen» neppe vil oppfattes slik.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Tormod Eide: Retorisk leksikon. Spartacus, 1999

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg