Ormeregn, populær betegnelse for det fenomen at det plutselig opptrer på marka eller på snøen store mengder av ormer eller mark; det kan være meitemark, 25–30 mm lange, jordgrå, fotløse larver av stankelben eller 15–20 mm, brunsvarte, fløyelsglinsende larver av bløtbiller. De fleste av dem lever nede i jorden og kan bli drevet opp når det plutselig inntrer tøvær og kraftige regnskyll så gangene deres blir fylt med vann. Troen på at de «regnet ned fra himmelen» er nokså nærliggende og meget gammel. Meitemark på snø opptrer i større mengder bare under helt særegne værforhold, og det er da nesten alltid den store kompostmeitemarken, Eisenia foetida, som lever i løv- og komposthauger. Når høsten er mild og regnfull, søker den ikke langt inn i haugene, men går i dvale på de ytre bladene, hvor den fester seg med et slim. Blir det så tøvær og vind, fyker bladene av sted med dyrene på, og er været fuktig nok, løsner slimet, og de faller av. Man kan da finne meitemark selv på isen på innsjøer eller hengende i buskene omkring. Også insektlarver kan antagelig transporteres gjennom luften av sterke vindbyger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.