Observasjon, forskningsmetode som kjennetegnes ved at forskeren observerer atferd for å samle data relatert til en problemstilling.

Observasjon kan gjennomføres direkte, som når forskeren direkte registrerer hvilke valg en person gjør i en valgsituasjon. Ofte kan slik observasjon ledsages av foto, video- eller lydopptak, slik at materialet kan studeres og tolkes mer inngående på et senere tidspunkt. Mange former for observasjon krever spesiell apparater.

Observasjon foregår ofte uten at forskeren griper inn i situasjonen. Det kalles gjerne passiv observasjon. Observasjon inngår også i eksperimenter, der forskeren griper inn i situasjonen, tilrettelegger og varierer betingelsene, for så å observere hvilke effekter dette har.

Naturalistisk observasjon kjennetegnes ved at forskeren observerer individers eller gruppers atferd slik denne naturlig forekommer, for eksempel i studier av apers sosiale rangorden i deres naturlige miljø.

Systematisk observasjon innebærer at forskeren registrerer forekomst av utvalgte atferdsformer. I studier av barns lek kan forskeren for eksempel være interessert i å registrere forekomster av «lek med en gruppe», «lek med et annet barn» og «lek alene».

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.