Observasjon, forskningsmetode som kjennetegnes ved at forskeren observerer atferd for å samle data relatert til en problemstilling.

Observasjon kan gjennomføres direkte, som når forskeren direkte registrerer valg, handling eller reaksjon en person gjør i en situasjon. Ofte kan slik observasjon ledsages av foto, video- eller lydopptak, slik at materialet kan studeres og tolkes mer inngående på et senere tidspunkt. Mange former for observasjon krever spesiell apparater.

Observasjon foregår ofte uten at forskeren griper inn i situasjonen. Det kalles gjerne passiv observasjon. Observasjon inngår også i eksperimenter, der forskeren griper inn i situasjonen, tilrettelegger og varierer betingelsene, for så å observere hvilke effekter dette har.

Naturalistisk observasjon kjennetegnes ved at forskeren observerer individers eller gruppers atferd slik denne naturlig forekommer, for eksempel i studier av apers sosiale rangorden i deres naturlige miljø.

Systematisk observasjon innebærer at forskeren registrerer forekomst av utvalgte atferdsformer. I studier av barns lek kan forskeren for eksempel være interessert i å registrere forekomster av «lek i en gruppe», «lek med et annet barn» og «lek alene». Her telles antall forekomster av hver type observert atferd.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.