norsk rusmiddelpolitikk – Store norske leksikon

Norsk rusmiddelpolitikk er en samlebetegnelse for narkotika- og alkoholpolitikken i Norge. Forebygging og behandling så vel som kriminalitetsbekjempelse og regulering er sentrale elementer i rusmiddelpolitikken. Utformingen av politikken rettet mot alkohol og illegale rusmidler er svært ulik. For politikkutformingen er det en fundamental forskjell mellom alkohol som den store majoriteten (85 prosent) av den voksne befolkningen bruker, og illegale rusmidler som fortsatt er straffbart å besitte og bruke.

Faktaboks

Også kjent som: norsk ruspolitikk

Mens alkoholpolitikken har vært drevet fram som en politikk for forebygging og regulering, har narkotikapolitikken hatt som målsetning å forhindre alle former for bruk, samt å redusere skadevirkningene av bruken. Som politikkområder rammes de inn av noen av de samme feltene, særskilt helse- og sosialpolitikken. I behandlingssektoren blir de to gruppene med alkohol- og narkotikaavhengighet til dels satt i samme kategori, og tilbys noen av de samme tjenestene. Alkohol- og narkotikapolitikken skiller seg imidlertid vesentlig når det kommer til forebygging, regulering og i justispolitikken.

I dagligtale og i offentlig politikk dreier rusmiddelpolitikken seg i stor grad om narkotikapolitikken.

Kunnskapsgrunnlag og politikk

Den norske velferds- og helsepolitikken bygger på et bredt spekter av kunnskapskilder, inkludert omfattende forskning. Dette gjelder også rusmiddelpolitikken.

Både i narkotika- og alkoholpolitikken er det lagt stor vekt på at politikken skal være kunnskapsbasert. Statens institutt for alkoholforskning (SIFA) ble etablert i 1960, og inkluderte utover på 1970-tallet også narkotika som forskningsområde. Instituttet endret navn til Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) i 2001, og ble senere innlemmet som en avdeling i Folkehelseinstituttet i 2016. Forbrukstrender har vært et viktig tema i forskningen ved instituttet, og det har vært en viktig premissleverandør til beslutninger knyttet til forebygging og regulering både innenfor alkohol- og narkotikapolitikken.

Av andre hovedaktører på kunnskapsfeltet, har den samfunnsvitenskapelige forskningen ved universiteter og forskningsinstitutt, og klinisk forskning i spesialisthelsetjenesten vært vesentlig for kunnskapsgrunnlaget knyttet til rusfenomenet i samfunnet og kunnskap om behandling og behandlingseffekter.

Målsetningen om forebygging har vært et vesentlig motiv i forskningen om narkotikaproblemet generelt. Dermed har forskningen fått en rolle knyttet til registrering av bruk og trender av bruk og som kunnskapsgrunnlag for tidlig innsats. De kriminalpolitiske virkemidlene, og spesielt håndhevingen av forbudet mot bruk, har blitt sett på som vesentlige i den allmenne og politiske vurderingen av forebygging av narkotikaproblemer. Fra 1970-tallet og fram til nå har dermed narkotikapolitikken blitt begrunnet i det allmennyttige og felles beste, og med vekt på å påvirke individuelle valg.

I forskningen på alkoholfeltet er det lagt større vekt på undersøkelser av den forebyggende effekten av regulering. I norsk sammenheng har dette særskilt dreid seg om regulering av tilgjengelighet og pris. Virkemidler for å redusere det totale forbruket i befolkningen har vært foretrukket, i tillegg til identifisering av spesifikke risikobrukere som for eksempel gravide. Informasjon har rettet seg både mot hele befolkningen og spesifikke risikogrupper.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (4)

19. januar skrev Michelle Winge

Fin artikkel, men jeg savner informasjon om nikotin og koffein.

1. februar svarte Kjersti Kanestrøm Lie

Takk for kommentar. Det finnes mye informasjon om nikotin og koffein i disse artiklene. https://snl.no/tobakk https://sml.snl.no/koffein Mvh. Kjersti

2. februar svarte Michelle Winge

Det er sant, men røykeloven f.eks. er særlig relevant for norsk rusmiddelpolitikk, og bør inkluderes i denne artikkelen.

11. april svarte Mari Paus

Godt poeng, vi ber fagansvarlig vurdere dette og evt. skrive inn noen setninger. Hilsen Mari i redaksjonen

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Rusmiddelpolitikk

Svanaug Fjær

Førsteamanuensis, Høgskulen på Vestlandet