Neo-behaviorisme, betegnelse på en videreutvikling av klassisk behaviorisme. Neo-behaviorisme representerte en oppmyking av behaviorismen, og legger vekt på teorier og modeller i beskrivelse og forklaring av atferd. Den neo-behavioristiske epoken omfatter tiden fra 1930-årene og frem til midten av 1950-årene, og ble representert ved forskere som Tolman og Hull. Behaviorismens videre utvikling er dels karakterisert ved en ytterligere oppmyking av tradisjonell behavioristisk teori i kognitiv og sosialpsykologisk retning (f.eks. Bandura, sosial læringsteori), dels ved en utvikling i retning av behaviorismen i en radikalbehavioristisk retning (Skinner).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.