Neo-behaviorisme er en betegnelse på en videreutvikling av klassisk behaviorisme. Neo-behaviorisme representerte en oppmyking av behaviorismen, og legger vekt på teorier og modeller i beskrivelse og forklaring av atferd.

Den neo-behavioristiske epoken omfatter tiden fra 1930-årene og frem til midten av 1950-årene, og ble representert ved forskere som Edward Chace Tolman og Clark Leonard Hull. Behaviorismens videre utvikling er dels karakterisert ved en ytterligere oppmyking av tradisjonell behavioristisk teori i  og sosialpsykologisk retning (for eksempel Albert Bandura, sosial læringsteori), dels ved en utvikling i retning av behaviorismen i en radikalbehavioristisk retning (Burrhus Frederic Skinner).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.