gravemaskin

Fra 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–13).

av . Begrenset gjenbruk

Gravemaskin. Øverst: Skisse av oppbygningen av en hydraulisk styrt gravemaskin. De andre skissene viser forskjellige typer gravemaskiner.

Gravemaskin av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Gravemaskin, anleggsmaskin som brukes til utgraving og opplasting av jord og løssprengte fjellmasser. Består av en undervogn og en overvogn med graveutstyr. De fleste gravemaskiner drives av en dieselmotor, men elektrisk drift forekommer på store maskiner i gruver og steinbrudd.

Undervognen

Undervognen er utstyrt med hjul eller belter. Den opptar belastningene under graving og overfører disse til underlaget. Store gravemaskiner har som regel belteunderstell. Hjulunderstell brukes på maskiner opp til 20 tonns vekt. Hjulunderstell krever fast og godt underlag. Under graving vil hjulbårne gravemaskiner ofte bli støttet opp av hydraulisk opererte støtteben. Belter gir bedre fordeling av vekten på underlaget og stødigere plattform for gravingen. De fleste gravemaskiner har egen drift på understellet.

Overvognen

Overvognen dreies på undervognen ved hjelp av en svingkrans og er samtidig plattform for motor, motvekt, førerhus og graveutstyr.

Graveutstyr

Vanlige for- og bakgravere bygges utelukkende med hydraulisk styring av graveutstyr slik at skuff, stikke og bom opereres med hydrauliske sylindere. Forgraveren brukes vanligvis til graving fra et plan mot en skråning, mens bakgraveren brukes ved graving i dybden, f.eks. graving av grøfter, dype tomter og utgravinger under et bestemt nivå. For- og bakgraverutstyr av samme type som på vanlige gravemaskiner kan også monteres på hjultraktorer som da brukes som traktorgravere. Traktorgravere har begrenset rekkevidde og kapasitet sammenlignet med vanlige gravemaskiner (se traktor). Det er også utviklet spesielle minigravemaskiner som et alternativ til traktorgravere.

Grabb og slepeskrape er spesielle gravemaskiner hvor graveutstyret opereres ved hjelp av ståltau (wirestyring). Slike maskiner egner seg spesielt til graving av løse masser under vann, f.eks. til mudring, elveutdyping og kai- og kanalarbeider. Grabbene egner seg best til dypgraving. Grabben slippes åpen ned i massen og lukkes med en lukkewire. Slepeskrapene egner seg til graving over større flater og kan ha graveskuffer som tar flere kubikkmeter masse.

Alle gravemaskiner kan utstyres med forskjellige typer graveskuffer, avhengig av den type masse som skal graves. Valget av skuffetype har stor betydning for gravekapasiteten.

Kommentarer (1)

skrev trond eivind nilsen

Hvorfor ikke fortelle i artikkelen hvem som laget den første gravemaskinen og hvordan de så ut - savner historikk.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg