Medievridning er et sentralt begrep i analysen av moderne medier. Det henspiller på det fenomen at personer og institusjoner innretter sin virksomhet mot hva mediene vil være interessert i, og at aktiviteten i samfunnet dermed blir vridd mot medienes prioriteringer.

Begrepet ble knyttet til diskusjonen omkring Maktutredningen som ble igangsatt av regjeringen i 1972, og som blant annet skulle utrede massemedienes makt i samfunnet.

Det medievridde samfunn

Gudmund Hernes som ledet den første maktutredningen, formulerte i 1977 for første gang tesen om det «medievridde samfunn». I overgangen fra et «informasjonsfattig» til et «informasjonsrikt» samfunn blir det overskudd på informasjon og underskudd på oppmerksomhet, argumenterte han. Ulike redaksjoner og medier må kjempe om folks oppmerksomhet. For å få lyttere, seere og lesere tar både journalister og deres kilder i bruk forskjellige medievridningsteknikker. De setter ting på spissen, polariserer motsetninger, fokuserer person framfor sak og så videre. I medier som er avhengig av annonser og løssalg drives slike vridninger fram av økonomiske hensyn. Men alle som vil kommunisere i et medierikt samfunn, må tilpasse sine virkemidler for å nå fram.

Tesen om det «medievridde samfunn» bidro til forståelsen av medialisering. I 2019 publiserte Hernees en oppdatert artikkel om «Det medievridde samfunn 2.0» i lys av den omfattende bruken av smarttelefoner og sosiale medier, og de store plattformselskapenes makt.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg