Medialisering (engelsk: mediatization) brukes som begrep i medievitenskap om prosesser som utspiller seg mellom endringer i mediene og endringer i samfunn og kultur.  Medialisering er langsiktige transformasjoner i omgivelser der medier har en sentral rolle. Medialisering innebærer omforming av sosiale institusjoner og kulturell praksis.

I forskningen er det to ganske forskjellige oppfatninger av når medialiseringen begynte.

Den ene tilnærmingen ser medialisering som en iboende prosess i all menneskelig kommunikasjon. Vi har alltid vært henvist til å bruke en eller annen form for medier for å kunne kommunisere med andre, fra steintavler og hulemalerier til de moderne medier vi kjenner i dag. I denne tilnærmingen blir medialisering en av de grunnleggende sosiale og kulturelle prosesser mennesker imellom, som endrer karakter med utviklingen av stadig nye medier.

Den andre tilnærmingen tar utgangspunkt i de senere tiårenes mediemettede omgivelser, slik vi erfarer det i Norge og i andre senmoderne samfunn. De to tilnærmingene har helt ulike historiske perspektiver, men i møte med dagens medievirkelighet er ikke forskjellen så stor.

Den norske sosiologen Gudmund Hernes bidro til forståelsen av medialisering med sin artikkel om det ”medie-vridde samfunn”, som første gang ble publisert i 1977. I overgangen fra et ”informasjonsfattig” til et ”informasjonsrikt” samfunn blir det overskudd på informasjon og underskudd på oppmerksomhet, argumenterte han. Ulike redaksjoner og medier må kjempe om folks oppmerksomhet. For å få lyttere, seere og lesere tar både journalister og deres kilder i bruk forskjellige medievridningsteknikker. De setter ting på spissen, polariserer motsetninger, fokuserer person framfor sak osv. I medier som er avhengig av annonser og løssalg drives slike vridninger fram av økonomiske hensyn. Men alle som vil kommunisere i et medierikt samfunn, må tilpasse sine virkemidler for å nå fram.

Medialisering skiller seg fra den alminnelige mediering som foregår i kommunikasjon med tekniske medier. I all slik formidling over avstand må innholdet eller budskapet tilpasses det formatet og de rammene som produksjonsmåten i det aktuelle mediet setter. Det er for eksempel forskjell på å framstille en historie i radio eller i et ukeblad.  Medialisering går ut over denne alminnelige utformingen av medieinnhold. Medialisering innebærer omforming av sosiale og kulturelle forhold. Eksempler på medialisering kan være at bankfilialer erstattes av nettbank, politiske valgkamper legges opp etter fjernsynets virkemåte, e-post og sosiale medier endrer samhandlingsformer.

Medialisering kan studeres gjennom de endringer som institusjoner i samfunnet gjennomgår når gamle arbeidsmåter og samhandlingsformer erstattes av mediert kommunikasjon, som i eksemplet med bankfilialer og nettbank. Medieindustrien vinner selv styrke i denne omformingen. Politikk, religion, utdanning og de fleste andre institusjoner blir medialisert, om enn på ulike måter. Her spør man gjerne etter medienes logikk i møte med den ”logikk” som ellers preger den aktuelle institusjonen, for eksempel ”politisk logikk”.

Medialisering kan også studeres ved å se hvordan kulturelle praksiser endres. Da kan man spørre etter de mer eller mindre flyktige ”verdener” som dannes mellom grupper av mennesker som samhandler i nettverk om ulike felles interesser eller oppgaver. I begge tilfelle står medienes omforming av sosial interaksjon sentralt. 

Forskningen på medialisering tok i stor grad utgangspunkt i fjernsynets påvirkning av dagligliv og kultur. I dag er digitale medier og digital kommunikasjon, over Internett eller i mobile nettverk, i fokus for forskningen.

Forskningen om medialisering har hatt oppsving siden begynnelsen av 2000-tallet. Nyere litteratur om medialisering omfatter:

Hepp, Andreas (2013) Cultures of Mediatization. Cambridge: Polity.

Hepp, Andreas og Friedrich Krotz (red.) (2014) Mediatized Worlds. Culture and Society in a Media Age. Basingtoke: Palgrave Macmillan.

Hjarvard, Stig (2013) Mediatization of Culture and Society. London: Routledge.

Lundby, Knut (red.) (2009) Mediatization: Concept, Changes, Consequences. New York: Peter Lang.

Lundby, Knut (red.) (2014) Mediatization of Communication. Bind 21 i serien Handbooks of Communication Science. Berlin: De Gruyter Mouton.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.