Sri Lankas massemedier følger i stor grad språklige og etniske skillelinjer, og det er både statlige og private medieaktører. Mange av de viktigste medieaktørene er statseide, inkludert to TV-stasjoner og flere radiostasjoner, drevet av Sri Lanka Broadcasting Corporation (SLBC) og flere aviser på singalesisk, tamilsk og engelsk.

Sri Lanka har også en rekke private radio- og tv-kanaler. De private kanalene er ofte aktive deltakere i politiske debatter og kritiske til regjeringens politikk.

Under borgerkrigen på Sri Lanka i 1983–2009 var det svært utrygt for journalister, og det var mange tilfeller av vold mot journalister og brudd på ytringsfriheten. I denne perioden ble Sri Lanka beskrevet som et av de farligste stedene i verden for journalister.

Unntakstilstanden ble opphevet i 2011, men det har i årene etterpå likevel blitt rapportert tilfeller av mord på journalister, trusler og sensur.

Til tross for løftene president Sirisena ga i 2015 om å etterforske tidligere angrep på journalister, forblir nesten alle voldsforbrytelser mot journalister ustraffet, i følge Reporters Without Borders (RSF). Myndighetene har mulighet til å innføre pressesensur under Public Security Act.

Nettet blir stadig viktigere for spredning av nyheter. I 2018 var det cirka 6,7 millioner internettbrukere på Sri Lanka.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg