Norge på malayalam

Norge på malayalam av Pål Johansen. CC BY SA 3.0

Malayalam skrift, skrift som brukes til å skrive språket malayalam.

Eldste bevarte tekst på malayalam er Ramacarita Ramas historie fra det 9. århundre, som ble skrevet i en eldre skrift. Dagens alfabet, som omtales i denne artikkelen, ble laget av Tuñjattŭ Eḻuttacchan (തുഞ്ചത്ത് എഴുത്തച്ഛൻ) i det 16. århundre.

Lydskriften i artikkelen er den vanlige for indiske språk. Lydskrift med det internasjonale fonetiske alfabetet IPA skrives i hakeparentes. 

a

ā

i

ī

u

ū

 

 

e

ē

ai

o

ō

au

 

 

Vokalisk r og l, som vises med sirkel under i tabellen, finnes også i lang utgave. Alle disse fire brukes kun i lånord fra sanskrit. 

k

kh

g

gh

c

ch

j

jh

ñ

ṭh

ḍh

t

th

d

dh

n

p

ph

b

bh

m

 

y

r

l

v

 

 

ś

s

h

 

 

 

 

 

I øverste halvdel av tabellen uttales hver rad på samme sted i munnen, men deles inn i ustemt uaspirert, ustemt aspirert, stemt uaspirert, stemt aspirert og nasal, hvor h viser aspirert lyd. 

De ustemte konsonantene i de fem første radene uttales stemt mellom vokaler.

Prikk under konsonanten i lydskriften viser retrofleks uttale.  

c uttales som norsk tsj, j som dsj.

ś har en uttale ganske lik norsk kj, nærmere bestemt [ɕ] i lydskrift.

ḻ beskrives som retrofleks r, men uttales som engelsk r.

Forskjellen på bokstavene r og ṟ er at r uttales med ett slag, mens ṟ rulles kraftig. 

Noen konsonanter får en ekstra sving når de står sist i stavelser:

ൿ

n

r

l

k

Bare disse konsonantlydene forekommer i utlyd. Andre konsonanter får en kort -u når de står sist i ord. Denne -u-en uttales ə og skrives med en halvsirkel etter vokalen: നാടു് /nāṭŭ/ [naːʈə]

I ord fra sanskrit finnes tegnet ഃ (വിസർഗം visargam) som viser en h i utlyd: ദുഃഖം /duhkham/ 'ulykke' 

Tegnet ം viser -m i utlyd, som for eksempel i tegnets navn അനുസ്വാരം  /anusvāram/. I uttalen kan denne tilpasses øvrige nasale konsonanter som begynner neste stavelse. 

Sammensatte konsonanter finnes hovedsakelig i følgende typer:

Sammensetninger med samme konsonant (dobbeltkonsonant):

ക്ക

ങ്ങ

ച്ച

ജ്ജ

ഞ്ഞ

ട്ട

ഡ്ഡ

ണ്ണ

kka

ṅṅa

cca

jja

ñña

ṭṭa

ḍḍa

ṇṇa

ത്ത

ദ്ദ

ന്ന

പ്പ

ബ്ബ

മ്മ

 

 

tta

dda

nna

ppa

bba

mma

 

 

Sammensetninger med foregående nasal, hvor plosiven uttales stemt selv om den skrives ustemt:

ങ്ക

ഞ്ച

ണ്ട

ണ്ഡ

ന്ത

ന്ദ

മ്പ

ṅka [ŋga]

ñca [ɲʤa]

ṇṭa [ɳɖa]

ṇḍa [ɳɖa]

nta [nda]

nda [nda]

mpa [mba]

Sammensetninger mellom forskjellige konsonanter

Noen eksempler på de forskjellige sammensetningene:

ക്ത

ക്വ

ക്ഷ

ഗ്ന

ച്യ

ജ്ഞ

ത്ഥ

ത്ഥ്യ

kta

kva

kṣa

gna

cya

jña

ttha

tthya

ദ്ധ

പ്ല

ബ്ദ

ബ്ര

ശ്ച

ഹ്മ

 

 

ddha

pla

bda

bra

śca

hma

 

 

Sammensatte konsonanter uttales uten vokal mellom. I moderne rettskrivning er man også stort sett gått bort fra å sette sammen konsonantene på denne måten, og bruker i stedet grunnkonsonantene hver for seg. Tegnet ചന്ദ്രക്കല /candrakkala/ ് over konsonanten viser at den skal uttales uten den innebygde -a'en. 

ക്ഷ /kṣa/ uttales ofte /ṭṣa/

a er grunnvokal og innebygget i grunnkonsonantene.

Andre vokaler har et eget tegn som skrives foran, over, etter eller under konsonanten, men den uttales alltid etter konsonanten. 

Her er en oversikt over vokalene skrevet med konsonanten k:

കാ

കി

കീ

കു

കൂ

കൃ

കൄ

ka

ki

ku

kr

kl

കെ

കേ

കൈ

കൊ

കോ

കൗ

 (കൌ)

 

ke

kai

ko

kau

 kau

 

I eldre rettskrivning ble vokalene  u, ū, og r satt sammen med konsonanten til en spesiell form, men i moderne rettskrivning brukes samme vokaltegn for alle konsonantene, uten sammenskrivning, etter rettskrivningsreformene i 1969-1971 og 1981. I moderne rettskrivning er også vokaltegnet for 'au' forkortet (eldre form vises i parentes i tabellen).

Kort og lang vokalisk l har også vokaltegn, men brukes ikke lenger i moderne språk. Her sammen med konsonanten k: കൢ കൣ

Lydendringer

a reduseres til ə utenfor første stavelse. i og ī endrer uttale til ɨ og ɨ̄ foran retroflekse konsonanter. 

/k/ og /g/ palataliseres foran kort og lang i.

ñ+c mellom vokaler uttales ñj: അഞ്ച് /añjŭ/ 'fem'

De tradisjonelle tallene er sjelden i bruk i dag og er erstattet av samme tall som vi bruker:

1

2

3

4

5

6

7

8

9

0

Det tradisjonelle tallsystemet hadde også en del andre talltegn:

10

100

1000

¼

½

¾

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.