malayalam skrift

Malayalam skrift, skrift som brukes til å skrive språket malayalam.

Eldste bevarte tekst på malayalam er Ramacarita Ramas historie fra det 9. århundre, som ble skrevet i en eldre skrift. Dagens alfabet, som omtales i denne artikkelen, ble laget av Tuñjattŭ Eḻuttacchan (തുഞ്ചത്ത് എഴുത്തച്ഛൻ) i det 16. århundre.

Lydskriften i artikkelen er den vanlige for indiske språk. Lydskrift med det internasjonale fonetiske alfabetet IPA skrives i hakeparentes. 

Vokalisk r og l, som vises med sirkel under i tabellen, finnes også i lang utgave. Alle disse fire brukes kun i lånord fra sanskrit. 

I øverste halvdel av tabellen uttales hver rad på samme sted i munnen, men deles inn i ustemt uaspirert, ustemt aspirert, stemt uaspirert, stemt aspirert og nasal, hvor h viser aspirert lyd. 

De ustemte konsonantene i de fem første radene uttales stemt mellom vokaler.

Prikk under konsonanten i lydskriften viser retrofleks uttale.  

c uttales som norsk tsj, j som dsj.

ś har en uttale ganske lik norsk kj, nærmere bestemt [ɕ] i lydskrift.

ḻ beskrives som retrofleks r, men uttales som engelsk r.

Forskjellen på bokstavene r og ṟ er at r uttales med ett slag, mens ṟ rulles kraftig. 

Sammensatte konsonanter finnes hovedsakelig i følgende typer:

Sammensetninger med samme konsonant (dobbeltkonsonant):

Sammensetninger med foregående nasal, hvor plosiven uttales stemt selv om den skrives ustemt:

Sammensetninger mellom forskjellige konsonanter

Noen eksempler på de forskjellige sammensetningene:

Sammensatte konsonanter uttales uten vokal mellom. I moderne rettskrivning er man også stort sett gått bort fra å sette sammen konsonantene på denne måten, og bruker i stedet grunnkonsonantene hver for seg. Tegnet ചന്ദ്രക്കല /candrakkala/ ് over konsonanten viser at den skal uttales uten den innebygde -a'en. 

ക്ഷ /kṣa/ uttales ofte /ṭṣa/

a er grunnvokal og innebygget i grunnkonsonantene.

Andre vokaler har et eget tegn som skrives foran, over, etter eller under konsonanten, men den uttales alltid etter konsonanten. 

Her er en oversikt over vokalene skrevet med konsonanten k:

I eldre rettskrivning ble vokalene  u, ū, og r satt sammen med konsonanten til en spesiell form, men i moderne rettskrivning brukes samme vokaltegn for alle konsonantene, uten sammenskrivning, etter rettskrivningsreformene i 1969-1971 og 1981. I moderne rettskrivning er også vokaltegnet for 'au' forkortet (eldre form vises i parentes i tabellen).

Kort og lang vokalisk l har også vokaltegn, men brukes ikke lenger i moderne språk. Her sammen med konsonanten k: കൢ കൣ

Lydendringer

a reduseres til ə utenfor første stavelse. i og ī endrer uttale til ɨ og ɨ̄ foran retroflekse konsonanter. 

/k/ og /g/ palataliseres foran kort og lang i.

ñ+c mellom vokaler uttales ñj: അഞ്ച് /añjŭ/ 'fem'

De tradisjonelle tallene er sjelden i bruk i dag og er erstattet av samme tall som vi bruker:

Det tradisjonelle tallsystemet hadde også en del andre talltegn: