a er grunnvokal og innebygget i grunnkonsonantene.
Andre vokaler har et eget tegn som skrives foran, over, etter eller under konsonanten, men den uttales alltid etter konsonanten.
Her er en oversikt over vokalene skrevet med konsonanten k:
ക
|
കാ
|
കി
|
കീ
|
കു
|
കൂ
|
കൃ
|
കൄ
|
ka
|
kā
|
ki
|
kī
|
ku
|
kū
|
kr
|
kl
|
കെ
|
കേ
|
കൈ
|
കൊ
|
കോ
|
കൗ
|
(കൌ)
|
|
ke
|
kē
|
kai
|
ko
|
kō
|
kau
|
kau
|
|
I eldre rettskrivning ble vokalene u, ū, og r satt sammen med konsonanten til en spesiell form, men i moderne rettskrivning brukes samme vokaltegn for alle konsonantene, uten sammenskrivning, etter rettskrivningsreformene i 1969-1971 og 1981. I moderne rettskrivning er også vokaltegnet for 'au' forkortet (eldre form vises i parentes i tabellen).
Kort og lang vokalisk l har også vokaltegn, men brukes ikke lenger i moderne språk. Her sammen med konsonanten k: കൢ കൣ
Lydendringer
a reduseres til ə utenfor første stavelse. i og ī endrer uttale til ɨ og ɨ̄ foran retroflekse konsonanter.
/k/ og /g/ palataliseres foran kort og lang i.
ñ+c mellom vokaler uttales ñj: അഞ്ച് /añjŭ/ 'fem'
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.