Norge på malayalam
Norge på malayalam
Norge på malayalam
Lisens: CC BY SA 3.0

Malayalam skrift er en skrift som brukes til å skrive språket malayalam.

Faktaboks

Uttale

mala'jalam ...

Også kjent som

മലയാളലിപി /malayāḷalipi/

Eldste bevarte tekst på malayalam er Ramacarita Ramas historie fra det 9. århundre, som ble skrevet i en eldre skrift. Dagens alfabet, som omtales i denne artikkelen, ble laget av Tuñjattŭ Eḻuttacchan (തുഞ്ചത്ത് എഴുത്തച്ഛൻ) i det 16. århundre.

Lydskriften i artikkelen er den vanlige for indiske språk. Lydskrift med det internasjonale fonetiske alfabetet IPA skrives i hakeparentes.

Selvstendige vokaler

a ā i ī u ū
e ē ai o ō au

Vokalisk r og l, som vises med sirkel under i tabellen, finnes også i lang utgave. Alle disse fire brukes kun i lånord fra sanskrit.

Konsonanter

k kh g gh
c ch j jh ñ
ṭh ḍh
t th d dh n
p ph b bh m
y r l v
ś s h

I øverste halvdel av tabellen uttales hver rad på samme sted i munnen, men deles inn i ustemt uaspirert, ustemt aspirert, stemt uaspirert, stemt aspirert og nasal, hvor h viser aspirert lyd.

De ustemte konsonantene i de fem første radene uttales stemt mellom vokaler.

Prikk under konsonanten i lydskriften viser retrofleks uttale.

c uttales som norsk tsj, j som dsj.

ś har en uttale ganske lik norsk kj, nærmere bestemt [ɕ] i lydskrift.

ḻ beskrives som retrofleks r, men uttales som engelsk r.

Forskjellen på bokstavene r og ṟ er at r uttales med ett slag, mens ṟ rulles kraftig.

Sluttkonsonanter

Noen konsonanter får en ekstra sving når de står sist i stavelser:

ൿ
n r l k

Bare disse konsonantlydene forekommer i utlyd. Andre konsonanter får en kort -u når de står sist i ord. Denne -u-en uttales ə og skrives med en halvsirkel etter vokalen: നാടു് /nāṭŭ/ [naːʈə]

I ord fra sanskrit finnes tegnet ഃ (വിസർഗം visargam) som viser en h i utlyd: ദുഃഖം /duhkham/ 'ulykke'

Tegnet ം viser -m i utlyd, som for eksempel i tegnets navn അനുസ്വാരം /anusvāram/. I uttalen kan denne tilpasses øvrige nasale konsonanter som begynner neste stavelse.

Sammensetninger

Sammensatte konsonanter finnes hovedsakelig i følgende typer:

Sammensetninger med samme konsonant (dobbeltkonsonant):

ക്ക ങ്ങ ച്ച ജ്ജ ഞ്ഞ ട്ട ഡ്ഡ ണ്ണ
kka ṅṅa cca jja ñña ṭṭa ḍḍa ṇṇa
ത്ത ദ്ദ ന്ന പ്പ ബ്ബ മ്മ
tta dda nna ppa bba mma

Sammensetninger med foregående nasal, hvor plosiven uttales stemt selv om den skrives ustemt:

ങ്ക ഞ്ച ണ്ട ണ്ഡ ന്ത ന്ദ മ്പ
ṅka [ŋga] ñca [ɲʤa] ṇṭa [ɳɖa] ṇḍa [ɳɖa] nta [nda] nda [nda] mpa [mba]

Sammensetninger mellom forskjellige konsonanter

Noen eksempler på de forskjellige sammensetningene:

ക്ത ക്വ ക്ഷ ഗ്ന ച്യ ജ്ഞ ത്ഥ ത്ഥ്യ
kta kva kṣa gna cya jña ttha tthya
ദ്ധ പ്ല ബ്ദ ബ്ര ശ്ച ഹ്മ
ddha pla bda bra śca hma

Sammensatte konsonanter uttales uten vokal mellom. I moderne rettskrivning er man også stort sett gått bort fra å sette sammen konsonantene på denne måten, og bruker i stedet grunnkonsonantene hver for seg. Tegnet ചന്ദ്രക്കല /candrakkala/ ് over konsonanten viser at den skal uttales uten den innebygde -a'en.

ക്ഷ /kṣa/ uttales ofte /ṭṣa/

Vokaltegn

a er grunnvokal og innebygget i grunnkonsonantene.

Andre vokaler har et eget tegn som skrives foran, over, etter eller under konsonanten, men den uttales alltid etter konsonanten.

Her er en oversikt over vokalene skrevet med konsonanten k:

കാ കി കീ കു കൂ കൃ കൄ
ka ki ku kr kl
കെ കേ കൈ കൊ കോ കൗ (കൌ)
ke kai ko kau kau

I eldre rettskrivning ble vokalene u, ū, og r satt sammen med konsonanten til en spesiell form, men i moderne rettskrivning brukes samme vokaltegn for alle konsonantene, uten sammenskrivning, etter rettskrivningsreformene i 1969-1971 og 1981. I moderne rettskrivning er også vokaltegnet for 'au' forkortet (eldre form vises i parentes i tabellen).

Kort og lang vokalisk l har også vokaltegn, men brukes ikke lenger i moderne språk. Her sammen med konsonanten k: കൢ കൣ

Lydendringer

a reduseres til ə utenfor første stavelse. i og ī endrer uttale til ɨ og ɨ̄ foran retroflekse konsonanter.

/k/ og /g/ palataliseres foran kort og lang i.

ñ+c mellom vokaler uttales ñj: അഞ്ച് /añjŭ/ 'fem'

Tall

De tradisjonelle tallene er sjelden i bruk i dag og er erstattet av samme tall som vi bruker:

1 2 3 4 5 6 7 8 9 0

Det tradisjonelle tallsystemet hadde også en del andre talltegn:

10 100 1000 ¼ ½ ¾

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg