a er grunnvokal og innebygget i grunnkonsonantene.
Andre vokaler har et eget tegn som skrives foran, over, etter eller under konsonanten, men den uttales alltid etter konsonanten.
Her er en oversikt over vokalene skrevet med konsonanten k:
ക
|
കാ
|
കി
|
കീ
|
കു
|
കൂ
|
കൃ
|
കൄ
|
ka
|
kā
|
ki
|
kī
|
ku
|
kū
|
kr
|
kl
|
കെ
|
കേ
|
കൈ
|
കൊ
|
കോ
|
കൗ
|
(കൌ)
|
|
ke
|
kē
|
kai
|
ko
|
kō
|
kau
|
kau
|
|
I eldre rettskrivning ble vokalene u, ū, og r satt sammen med konsonanten til en spesiell form, men i moderne rettskrivning brukes samme vokaltegn for alle konsonantene, uten sammenskrivning, etter rettskrivningsreformene i 1969-1971 og 1981. I moderne rettskrivning er også vokaltegnet for 'au' forkortet (eldre form vises i parentes i tabellen).
Kort og lang vokalisk l har også vokaltegn, men brukes ikke lenger i moderne språk. Her sammen med konsonanten k: കൢ കൣ
Lydendringer
a reduseres til ə utenfor første stavelse. i og ī endrer uttale til ɨ og ɨ̄ foran retroflekse konsonanter.
/k/ og /g/ palataliseres foran kort og lang i.
ñ+c mellom vokaler uttales ñj: അഞ്ച് /añjŭ/ 'fem'
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.