linotype (blysettemaskin)

Linotypemaskin fra 1965.
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Linotypematriser med kiler til ordmellomrom. Matrisene på bildet har støpeform for rett og kursiv.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Artikkelstart

Linotype er en metode for (mekanisk) fremstilling av blysats der bokstavene ble satt sammen og støpt i hele linjer.

Faktaboks

Uttale
lˈainətaip
Etymologi

Linotypemaskinen ble oppfunnet av Ottmar Mergenthaler i 1880-årene. Den kunne ha ett eller flere magasiner som hver inneholdt ett sett med matriser, som hver hadde en støpeform for en enkelt bokstav eller et enkelt tegn i et hovedsnitt (rett) og et sidesnitt (for eksempel kursiv eller halvfet).

Matrisene blir utløst ved anslag på et tastatur (klaviatur) slik at de faller ned i en samler. Til ordmellomrom blir det brukt kiler, innretninger som har den spesielle egenskapen at de utvider seg ved press nedenfra og dermed regulerer ordmellomrommene slik at alle linjer ble like lange.

Fra samleren blir linjene med matriser en og en ført ned til en støpeform og støpt i en blylegering. Matrisene føres tilbake til magasinet via en elevator og en fordelingsmekanisme. De ferdigstøpte linjene samler seg til spalter på et skiff (brett). Korrigering av feil i linotypesats krever at hele linjen, eventuelt flere linjer i rekkefølge, må settes om.

Med overgangen til offset og fotosats i 1960- og 1970-årene gikk linotypemaskinene ut av bruk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (1)

skrev Sigurd Hasle

Hei!Fin artikkel! Kort og konsis. Men det er en liten feil: Matrisene pleide å ha støpeformer til to bokstaver – slk at de kunne veksle mellom rett og kursiv eller mellom normal og fet skrift ved å forskyve matrisene litt (uten at jeg kjenner de nøyaktige tekniske detaljene).mvhSigurd Hasle

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg