Kybernetikk, gren av naturvitenskapen, definert av grunnleggeren, den amerikanske fysikeren og matematikeren Norbert Wiener, som «vitenskapen om kontroll og kommunikasjon i dyr og maskiner» (i boken Cybernetics fra 1948).

I første halvdel av 1800-tallet foreslo den franske fysikeren André-Marie Ampère at betegnelsen skulle brukes om en ennå ikke eksisterende vitenskap om kontroll av regjeringer. Det norske ordet guvernør har samme opprinnelse, via latin og engelsk.

Wiener var først og fremst opptatt av automatiske mekaniske styringssystemer og likheter mellom disse og fysiologiske prosesser. Kybernetikk ble de første par tiårene etter Wieners bok sterkt assosiert med elektroniske datamaskiner. Det er årsaken til dagens flom av dataord som starter på cyber eller kyber: kyberrom (cyberspace), kyberfobi, kyberpunk, kybernerd osv. Senere ble ord som datavitenskap og informatikk brukt til å betegne det mer allmenne ved kybernetikk-begrepet fra slutten av 1960-årene, og kybernetikk oppfattes i dag som læren om regulerende og selvregulerende mekanismer i naturen og teknikken.

En vannkran er en enkel regulerende mekanisme, og en termostat er en enkel selvregulerende mekanisme. Lignende mekanismer finnes i kroppen for å regulere tilførselen av blod til bestemte organer, eller blodets sukkerinnhold. Wieners idé var at alt dette følger felles lover som kan uttrykkes matematisk. En del av kybernetikkens matematiske grunnlag uttrykkes i informasjonsteorien. Kybernetikere beskriver gjerne hvordan informasjon strømmer gjennom systemer omtrent som elektrisitet gjennom elektriske kretser, og er opptatt av hva som skjer når informasjon fra systemets utgang kobles til systemets inngang, lik en termostat som slår på en varmeovn når den får informasjon fra omgivelsene om at det er for kaldt, og slår ovnen av igjen når den får informasjon fra omgivelsene om at det er for varmt.

I samfunnsvitenskapene brukes kybernetikk om samvirkende forhold innen større sosiale enheter, f.eks. organisasjoner, lokalsamfunn eller storsamfunnet. Som begrep i samfunnsvitenskapelig teori betegner kybernetikk de kontrollmekanismer og den kommunikasjon som er nødvendig for at det sosiale systemet skal fungere.

Kybernetikk eller systemteori har sin styrke i at man understreker vekselvirkningen mellom to aktører eller mellom deler av systemet. En impuls som starter i en del, returnerer til opphavsstedet etter å ha blitt omdannet gjennom en rekke delprosesser i systemets andre ledd. Anvendt på sosiale forhold forutsetter kybernetikken at systemet har en felles målsetting og en utpreget treghet mot endringer i den indre strukturen. Imidlertid kan begge disse forutsetningene være problematiske i praksis.

Kybernetikkens ideer om gjensidig avhengige årsaksforhold ligger ofte bak en økologisk tankegang.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.