Kviðr, norrøn rettsterm, egentlig «utsagn», til verbet kveða, si. I gammelnorsk rett brukes kviðr bare i forbindelsen heim(ili)s-kviðr om rykter som går på saksøktes hjemsted. I islandsk rett betegner kviðr både en nemnd som avgir vitnemål, og selve vitnemålet. Búa-kviðr blir oppnevnt av en av partene blant de bøndene som bor nærmest den saksøkte eller åstedet, til å avgi vitnemål om den saksøktes skyld eller uskyld, i store saker ni bønder, i mindre saker fem. I straffesaker kunne også den saksøkte oppfordre sin gode til å sette ned en kviðr som bestod av ham selv og 11 bønder (tylftar-kviðr eller goða-kviðr).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.