Meded, i gammelnorsk rett og etter andre eldre germanske rettsforfatninger var det den gjeldende ordning i rettergang at saksøkte kunne fri seg ved sin ed, når et visst antall menn samtidig under ed bekreftet at de anså hans ed for sann. Antallet vekslet med sakens art og betydning. I de mest alvorlige saker, f.eks. angående landssvik og mord, ble det krevd såkalt «tylftareiðr», ed av 12 menn, dvs. av saksøkte (anklagede) og 11 meded-menn. Ellers var antallet av meded-menn i alminnelighet fem (sættareiðr), to (lýrittareiðr) eller én (tveggjamannaeiðr).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.