Gode er en betegnelse for islandske herredshøvdinger i den såkalte fristatstiden (tiden før 1261). Godene var politiske ledere i sine distrikt. Et distrikt styrt av en gode ble kalt godord (norrønt goðorð).
Tittelen gode var arvelig, men kunne også selges og overdras.
Opprinnelig var det tre godord i hvert tinglag, og tre tinglag i hver fjerding, altså 36 goder. Senere fikk nordfjerdingen fire tinglag, så tallet goder steg til 39. Det er en utbredt oppfatning at en gode i hedensk tid hadde både religiøse og verdslige funksjoner. Men i kristen tid hadde en gode bare verdslige oppgaver, særlig innen rettsstellet.
Kommentarer (3)
skrev Christian Heinrich
svarte Ida Scott
svarte Per G. Norseng
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.