gode - herredshøvding

Gode er en betegnelse for islandske herredshøvdinger i den såkalte fristatstiden (tiden før 1261). Godene var politiske ledere i sine distrikt. Et distrikt styrt av en gode ble kalt godord (norrønt goðorð).

Faktaboks

uttale:

g'å:də

etymologi:

norrønt goði, avledet av goð 'gud'

Tittelen gode var arvelig, men kunne også selges og overdras.

Opprinnelig var det tre godord i hvert tinglag, og tre tinglag i hver fjerding, altså 36 goder. Senere fikk nordfjerdingen fire tinglag, så tallet goder steg til 39. Det er en utbredt oppfatning at en gode i hedensk tid hadde både religiøse og verdslige funksjoner. Men i kristen tid hadde en gode bare verdslige oppgaver, særlig innen rettsstellet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (3)

skrev Christian Heinrich

Hei! Har tittelen Herredshøvding også blitt brukt i Norge? Hvis ja, i hvilken betydelse: Amtmann, fogde, lensmann? Mvh, Chris Heinrich

svarte Ida Scott

Hei! Så vidt jeg vet var tittelen herredshøvding bare i bruk i Sverige. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.

svarte Per G. Norseng

Dette er et betimelig spørsmål. Meg bekjent har ikke tittelen "herredshøvding" noen gang blitt brukt i Norge, selv om en inndeling i herreder også her kan føres tilbake til tidlig middelalder/vikingtid, i hvert fall i deler av landet. Jeg er derfor ikke så glad for at den opprinnelige forfatteren til denne artikkelen likevel har brukt denne termen for å forklare ordet "gode", antagelig inspirert av eldre historikere som har "lånt" ordet fra svensk. Vi kunne selvsagt erstatte "herredshøvding" med "bygdehøvding", men det formidler ikke helt presist det artikkelforfatteren trolig har ønsket å formidle - at godene var ledere for geografisk definerte distrikter. Jeg skal tenke på en erstatning. Vennlig hilsen, Per Norseng (fagansvarlig)

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg