CCW-konvensjonen er en internasjonal nedrustningsavtale. Den har fem protokoller som regulerer ulike klasser av våpen. CCW-konvensjonen som ble inngått i Genève 10. oktober 1980, trådte i kraft 2. desember 1983. 125 land har sluttet seg til avtalen.

Avtalens hovedformål er å stoppe eller regulere bruken av uvanlig grusomme eller inhumane våpen som ofte særlig rammer sivilbefolkningen i konvensjonell krigføring. Selve konvensjonen innebærer bare generelle prinsipper og tjener hovedsakelig som «paraply» for de ulike protokollene den har som anneks.

  • Protokoll I gjelder visse fragmentvåpen som dreper eller skader ved å etterlate seg splinter eller fragmenter i menneskekroppen som ikke kan oppdages ved røntgen.
  • Protokoll II regulerer bruken av landminer, minefeller og liknende innretninger. Denne konvensjonen er virksom samtidig og parallelt med Ottawakonvensjonen, men den forbyr dem ikke slik Ottawakonvensjonen gjør. Protokollen forbyr imidlertid bruk av «ikke-detekterbare antipersonellminer».
  • Protokoll III gjelder brannvåpen (flammekastere, molotovcocktails, napalm).
  • Protokoll IV gjelder blendende og blindende laservåpen.
  • Protokoll V gjelder opprydding av eksplosive fragmenter etter krigshandlinger.

Konvensjonen har gjennomgått flere omganger med forbedring og utvidelse av dekningen. Det er en fordel for arbeidet med å bedre denne avtalen at de enkelte protokollene kan endres uten at det er nødvendig å revidere hele konvensjonen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.