Kammertone, den normaltonehøyde som ved overenskomst ligger til grunn for instrumenters stemming. I eldre tid varierte tonehøyden meget, og man skilte f.eks. mellom kammertone (for vanlig instrumentalmusikk) og kortone (for orgel), som lå noe høyere. For å oppnå samme standard stemming for de forskjellige instrumenter, ble det i Frankrike i 1858 nedsatt en kommisjon som foreslo enstrøken a satt til 435 Hz, noe som fikk internasjonal tilslutning ved en senere kongress i Wien. En internasjonal kongress i London 1939 hevet den standardiserte kammertonen til 440 Hz for enstrøken a ved 20 °C. Dette ble i 1955 stadfestet av den internasjonale standardiseringsorganisasjon ISO. Mange orkestre bruker gjerne enda høyere kammertone for å øke brilliansen. For sangere kan dette føre til vanskeligheter; eldre musikk kan være skrevet for en tonehøyde vesentlig lavere enn nåtidens.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.