Kammertone, den normaltonehøyde som ved overenskomst ligger til grunn for instrumenters stemming. I eldre tid varierte tonehøyden meget, og man skilte f.eks. mellom kammertone (for vanlig instrumentalmusikk) og kortone (for orgel), som lå noe høyere. For å oppnå samme standard stemming for de forskjellige instrumenter, ble det i Frankrike i 1858 nedsatt en kommisjon som foreslo enstrøken a satt til 435 Hz, noe som fikk internasjonal tilslutning ved en senere kongress i Wien. En internasjonal kongress i London 1939 hevet den standardiserte kammertonen til 440 Hz for enstrøken a ved 20 °C. Dette ble i 1955 stadfestet av den internasjonale standardiseringsorganisasjon ISO. Mange orkestre bruker gjerne enda høyere kammertone for å øke brilliansen. For sangere kan dette føre til vanskeligheter; eldre musikk kan være skrevet for en tonehøyde vesentlig lavere enn nåtidens.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.