Jurbetennelse (mastitt) er den viktigste og alvorligste blant jursykdommene. Den forekommer hos alle husdyr, men er mest utbredt hos melkeku. Den opptrer enten i akutt eller kronisk form. Ved den akutte formen viser juret hevelse, varme og ømhet, ofte ledsaget av feber. Sekretet er sterkt forandret, inneholder som regel fnokker og har ofte abnorm farge, lukt og smak. Den kroniske formen har et snikende forløp, idet både juret og melken i begynnelsen virker normale. Etter hvert skrumper kjertelen inn (juratrofi), samtidig som det oppstår knutedannelser. Melken blir gradvis «tynnere», og inneholder fnokker.

Årsaken til jurbetennelse er nesten alltid bakterier som invaderer jurkjertelen gjennom spenekanalen. Dette skjer spesielt lett dersom det oppstår skader eller sår på spenen, f.eks. etter spenetråkk, eller påkjenninger på jur eller spener som følge av feil melketeknikk osv. Tidligere var det smittsom jurbetennelse fremkalt av den spesifikt jurpatogene bakterien Streptococcus agalactia som spilte den dominerende rolle. Systematisk bekjempelse har ført til at denne formen fra begynnelsen av 1970-årene er redusert til bare noen få tilfeller per år. I dag er det bakterier som befinner seg i dyrenes miljø som er hovedårsaken. Disse formene er ofte vanskeligere å behandle, men som oftest har antibiotika god effekt. Hyppigheten av mastitt hos ku har vist seg å ha klar sammenheng med økningen i melkeytelse. Fra 1950 til 1990 økte årsavdråtten i kontrollerte besetninger fra ca. 2900 til ca. 6800 kg melk per ku. I samme tidsrom økte antall årlig behandlede tilfeller av mastitt fra 36 til 180 per 1000 kyr, med en tilsvarende økning i forbruket av antibiotika. I 1995 utgjorde bruken av antibiotika i mastittbekjempelsen ca. 4 tonn av et totalt veterinærmedisinsk forbruk på ca. 10,2 tonn.

Melk fra behandlede kyr må ikke leveres til meieri før den er fri for legemiddelrester av hensyn til forbrukerne (allergier, risiko for utvikling av antibiotikaresistente bakteriestammer), og fordi antibiotika i melken kan skade produksjonen av melkeprodukter basert på bruk av bakteriekulturer. I Norge er mastitt hos ku den mest tapsbringende av alle husdyrsykdommer. Antallet av behandlede tilfeller av klinisk mastitt var i 1995 ca. 155 000. Utlignet på den samlede bestand av melkekyr var tapet beregnet til ca. 900 kr per dyr. Mastitt opptrer også hos småfe og gris, men langt mindre hyppig enn hos ku.

Speneskader er også en viktig gruppe jursykdommer hos ku. Den omfatter forsnevring eller tilstopping av spenekanalen, tråkk- eller rivskader, vortedannelser m.m. Årlig behandles i størrelsesorden 20 000 slike skader.

Kopper kan opptre på jur og spener hos både ku og gris.

Jursvulster forekommer sjelden hos produksjonsdyr på grunn av deres relativt korte levetid. Hos eldre hundetisper er hyppigheten høy, og utgjør omkring en fjerdedel av alle nydannelser.

Jurødem opptrer av og til i forbindelse med fødsel, men går som oftest spontant tilbake.

Jurblødning (blod i melken) kan forekomme, dels ved betennelser, dels som følge av mekaniske skader.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.