Jordbølge

Jordbølge av Kunnskapsforlaget/※. Gjengitt med tillatelse

Jordbølge, den form for forplantning av radiobølger mellom en sender og en mottager hvor jordoverflatens egenskaper spiller en avgjørende rolle. I tillegg til jordbølgen regner man med den ionosfærereflekterte bølgen og den troposfærereflekterte bølgen. Når sender-og mottagerantenner ligger på selve jordoverflaten, vil jordbølgen bare bestå av en ren overflatebølge.

Tyskeren A. Sommerfeld viste i 1909 at hvis sender- og mottagerantennene var plassert på eller nær jordoverflaten, ville feltstyrken nær antennen avta med distansen d som 1/d, mens lenger ute vil feltstyrken avta som 1/d2. Den kritiske distansen hvor lovmessigheten skifter over fra en 1/d- til en a/d2-lov, er avhengig av jordoverflatens elektriske egenskaper samt av den anvendte bølgelengden. Ved korte bølgelengder samt ved dårlig ledende jord og lav dielektrisitetskonstant blir denne distansen kort og dermed forplantningsforholdene dårlige. I Norge er jordkonstantene stort sett lave, og rekkevidden av jordbølgen er derfor dårlig selv på langbølger. Se også bølge (bølgeforplantning).

Hvis sender- og/eller mottagerantenner er plassert i en rimelig høyde over bakken (ca. 1 bølgelengde eller mer), suppleres overflatebølgen med en direkte bølge og en jordreflektert bølge. Den resulterende feltstyrken blir summen av feltstyrkene. Ved korte bølger (meterbølger VHF) svekkes overflatebølgen hurtig, og det er bare den direkte og den jordreflekterte bølgen som er av betydning. Man bør derfor i dette tilfelle ha fri sikt mellom sender og mottager.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.