I psykiatrien brukes ordet irritabilitet i overført betydning om en tilstand kjennetegnet ved at man har lav terskel for å fare opp, bli sint, aggressiv eller grinete. Som regel er irritabilitet også forbundet med lavere terskel enn vanlig for støy, uro, mas eller også for normale krav eller forventninger overfor andre mennesker.

Faktaboks

Uttale
irritabilitˈet
Etymologi
av latin irritare, ‘pirre, stimulere’

Forøket irritabilitet kan sees ved overbelastninger over tid (stress) og ved søvnmangel, men kan også være en del av en psykisk lidelse som for eksempel depresjon eller angst hvor forøket irritabilitet er relativt vanlig. Også ved visse psykoser, for eksempel mani, kan det være lav terskel for irritabilitet. Forøket irritabilitet kan også forekomme ved ulike typer hjerneskader, ofte forbundet med nedsatt toleranse for støy, skarpt lys, søvnmangel og alkohol.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg