irritabilitet - psykologi

Irritabilitet, i psykiatrien brukes ordet i overført betydning for en tilstand kjennetegnet ved at man har lav terskel for å fare opp, bli sint, aggressiv eller grinete. Som regel er irritabilitet også forbundet med lavere terskel enn vanlig for støy, uro, mas eller endog normale krav eller forventninger i forhold til andre mennesker.

Faktaboks

Uttale
irritabilitˈet
Etymologi
av latin irritare, ‘pirre, stimulere’

Forøket irritabilitet kan ses ved overbelastninger over tid (stress) og ved søvnmangel, men kan også være en del av en psykisk lidelse som for eksempel depresjon eller angst hvor for personen forøket irritabilitet er relativt vanlig. Også ved visse psykoser, for eksempel mani, kan det være lav terskel for irritabilitet. Forøket irritabilitet kan også forekomme ved ulike typer hjerneskader, ofte forbundet med nedsatt toleranse for støy, skarpt lys, søvnmangel og alkohol.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg